HØLE, gnr. 5 (=72) Høle (Høle sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 72) Høle er i 1297 (ecclesia de Hyliu, DN IV:17), men prest ved kirken nevnes allerede på 1270-tallet (DN X:4). Presten Eirik var da med på å bevitne at Stavangerbiskop Thorgils kunngjorde at han ville opprette et hospital for de fattige og syke. Av sammenhengen framgår det at Eirik da var kannik ved domkirken. Den neste presten, Vilhelm (Willelmus de Hylu) var en av biskopens menn i konflikten mellom biskopen og kannikene ved Stavanger domkirke kort før 1300 (DN IV:17 m.fl.). Etter 1310 nevnes ikke lenger prester ved Høle kirke, så muligens lå den allerede da eller noen tid seinere som anneks til hovedkirken på Strand – slik den gjorde rundt 1620 (St.S. 96). Rundt 1620 var Strand hovedkirke med Høle som anneks (St.S. 96). Nåværende kirke står rett nord for tunet på Høle. En eldre kirke ble i 1621 erstattet av en langkirke i tømmer. Ny kirke, den nåværende, ble innviet i 1860. Det gamle steingjerdet rundt kirkegården ble i stort monn benyttet til grunnmur for nykirken, og ny steingard ble lødd opp på tidlig 1860-tallet (Bergsåker 1964:106ff). «Den gamle i 1860 nedrevne Kirke i Høle var antagelig bygget i Slutningen af det 16de eller Begyndelsen af det 17de Aarhundrede, da man har fundet aarstallet 1616 indskaaret dersteds. Paa knæfaldet rundt i denne Kirke var der lagt et loddent Skind men af saa høi Ælde, at man neppe kunde udfinde, til hvilket Dyr det hørte [deretter sagnet om mannen som skjøt en bjørn og lovet skinnet til Høle kirke]» (Løwold 1888:171f). Det er uklart hvorvidt nåværende kirke står på samme tuftsted som den eldre. At den ble reist noe til side for denne er sannsynlig, i og med at hele gamlekirken med inventar ble solgt på auksjon (op.cit. s. 116) – altså at den ble stående mens den nye ble reist – og det er ikke nevnt at materialer skulle være gjenanvendt. Trolig sto den eldre kirken ned/sørvest for den nåværende. På Høle fantes det tidligere et trebilde: «Umlag midt millom Høle og Skjøre er det ei høgd som heiter Leite. Her syner det ein vid steinsett ring, og midt i denne ringen, på ein liten steinpall, skulde avguden ha stade. Han var tå tre og over ein aln lang med teskorne augo, munn og nase. Ein gong hadde dei teke han heim til Høle, og der stod han lenge på eit eldhustak. Der såg eg han då eg var ei smågjente på ei åtte-ni år [1848-49]. ’Dette e avgud`n at Hølisso!’ sa folk på skjemt. Elles kalla dei trebiletet Leite-Sjugurd» (Hermundstad 1936:51f). Trolig dreier dette seg om en middelaldersk helgenfigur skåret i tre og som tidligere sto i kirken. Rett vest for kirken ligger Prestabrygga, og over åsen øst for kirken, på Selvik, ligger (71/7) Ligstø. (KIldegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKI ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)