JONDAL, gnr. 28, Prestegard (Jondal sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 28) Prestegard, på auren der Jondalselvi munner ut i Jondalsviki. En middelaldersk stavkirke med svaler rundt hele ble revet i 1725 og erstattet med en tømmerkirke reist i 1727. Da tømmerkirken ble revet fant man under og i golvet rester av stavkirken, samt en rekke mynter i massene under golvet. Nåværende kirke er bygd i 1888 (Bendixen 1884:31, 1904:39). Laftekirken fikk samme lengde som stavkirken og ser ut til å ha blitt reist på den samme grunnmuren. Materialene fra den gamle kirken ble auksjonert bort før nybygget ble reist. Da nykirken ble bygd måtte 25-30 graver flyttes for at denne skulle få plass (Gulestøl & Kristensen 1988:28f, 33). Disse gravene lå trolig øst for kirken. Det kan videre se ut til at også nåværende kirke er blitt reist på det samme sted som de to eldre kirkene, da det under den nåværendes sørvesthjørne er blitt observert en eldre (?) grunnmur (Eide 1978). Kirkegården ble utvidet i 1874 og ved nybygget i 1888 (Kolltveit 1954:256), og i 1964 i den nordlige kanten og mot nord i 1983 (Gulestøl & Kristensen 1988:109ff). Det skal være sogneprest Ole Gjerdrum ved Strandebarm kirke som i 1726 lot bygge ny kirke i Jondal (Bendixen 1891:15f). Ifølge tradisjonen skal Jondal en periode ha vært anneks under Vikør kirke før den i 1585 kan dokumenteres å ligge til Strandebarm (Olafsen 1903:21). Ca. 1330 lå det høvelig med skyldparter til mensa, til fabrica kun én part, og presten dro inntektene av kirkens 15 kyr (BK 82a-b). At Præst husum ikke ble ført først under mensalgodset ca. 1330, kan antyde at bruket ble bygslet bort og at det da ikke var prest ved kirken. Således i biskop Audfinns brev av 1329 om pavetiende fordelt på de forskjellige prester og kirker, mangler for tre kirkesteder presiseringen ”firir sik ok kirkiu sina luki prester”. I stedet heter det kun ”af Jona dale Vikoeyium ok Odda halfa mork (DN I:206), hvilket bør forstås som at det da ikke var egne prester ved disse kirkene. Også i 1521 (NRJ III:134) var bruket bortbygslet. Ved utvidelse av kirkegården i forbindelse med nybygging av kirke på 1880-tallet ble det under det eldre gjerdet funnet en kvinnegrav fra yngre jernalder og to andre graver (Bendixen 1889:16, 80). I tillegg fantes ”lige ved indgangen til kirken” ei røys med diameter 15,5 m og høyde 2 m, datert til 500-tallet; på og nedenunder terrassen der kirken ligger ute mot kanten har det vært et større gravfelt av røyser og hauger (Bendixen 1884:30). ”I 1882 ble det gravet ut i en gravhaug. Denne haugen lå like utenfor kirkegården på nedre side” (Olsen 1942:114). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)