JOSTEDAL, gnr. 8 (=193) Jostedal prestegard (Jostedalen sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian j Iostru dall, BK 39a), men prest nevnes allerede i 1322-23 (Asle prest af Jostrudall, DN VII:98). Nåværende kirkje står på (gnr. 193) Jostedal prestegard hvis opprinnelige navn trolig er Breiðeimr (NG 3). Fram til ca. 1550 ser det ut til at det sto en stavkirke på stedet, og også den neste kirken (revet ca. 1660) skal ha vært en stavbygning. Det ble i 1656 avgitt edfestet erklæring av lagmennene på at daværende kirke, som sto til forfalls, var bygd 100 år tidligere. Denne ble så revet da ny kirke, en liten langkirke i tømmer, sto ferdig i 1660. Denne var 12 m lang og 11 omfar høy. Gjennom 1700-tallet ble denne kirken suksessivt utvidet og ombygd, dog slik at det som tidligere var koret skal være framre del av skipet i nåværende kirke. Folk i dalen skal tidligere ha sognet til Dale kirke, og fra gammelt av går det en vei dit over Vigdal. Materialer fra gamlekirken er blitt gjenanvendt i den nåværende. Da golvet i nåværende kirke ble skiftet ut i 1960 ble det funnet flere graver, samt ei stor steinhelle man mente var den gamle alterplata (Aaraas & al 2000b:229f). Plasseringen av kirken som ble revet ca. 1600 er ukjent, men ut fra det ”vanlige mønster” for nybygg rundt 1600 er det sannsynlig at nykirken er blitt bygd på samme sted. På den annen side antydes det i den lokale tradisjon at det kan være en viss – om ikke stor – avstand fra der nåværende kirke står til der middelalderkirken sto: ”Da Justedalens Nybyggere efter den sorte Død skulde bygge en ny Kirke, valgte de dertil en Slette tæt ved Prestegaarden, som endnu kaldes Kirkestein; men alt hva man byggede om Dagen, blev om Natten nedrevet og fundet paa en nærliggende Bakke, hvor man da tilsidst blev enige om at bygge Kirken. Da man begynte at rydde Skoven, stødte man heel uventet paa den gamle Kirkeklokke, som endnu findes i Kirken (…) Endnu i det 16de Aarhundrede kaldes Justedal ’Kongens Ødemark’, og ifølge en Matrikul af 1661 hørte alle Dalens Gaarde den gang til det saakaldte Apostel-Gods” (Faye 1948:129). Lokaliteten Kyrkjesteinen skal være rett sør for nåværende kirke (Aaraas & al 2000b:229). Dette er et regulært flyttingssagn, men det viser trolig til et mindre kapell (korshus) for reisende og ikke til en flytting av lokaliteten for sognekirken. Før ca. 1340 lå det kun fire skyldparter til mensa samt xix kyr ok halft kyrlagh, til fabrica kun 12 kyr (BK 39a). Det var prest ved kirken på 1300-tallet (DN VII:98, I:432), og navnet Prestøygarden oppe i lia nordvest for nåværende prestegård viser trolig til det middelalderske prestebolet. Ca. 1600 heter det at bosettingen i dalen nylig var tatt opp igjen, men fordi avlingene frøys var det ingen inntekter å hente for kirken (JBB 161f). I et lite sidedalføre drøye 500 m nordvest/opp fra kirke og prestegård heter det Prestøygarden, rimeligvis stedet der den tidligere prestegården lå, og rett opp/sørvest for prestegården heter det Prestegardsli. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)