KJERRINGØY, gnr. 49 (=124) Kjerringøy (Kjerringøy sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 124) Kjerringøy er i 1589 (Kierlingøens korszhusz, Thr.R. 82). I 1763 ble en gammel kirke på stedet revet, og det het da i besiktigelsesrapporten at kirken var blitt bygd av allmuen for ”uminnelig tid siden”. I kirken fantes da ei klokke med innskriften ”Til Kjerringøens Kaarshus er jeg støbt Ao 1669, og haver Ingeborg Svendsdatter tilforæret 12 Rd”. Noe materiale fra gammelkirken ble gjenanvendt i den nye, hvilket vel betyr at den ble reist på gammel tuft. Slik denne kirken framstår på et foto fra ca. 1860 var den en langkirke i tømmer med smalere, lavere kor og sakristi inntil koret i øst. Over skipet, helt i vest, var en liten takrytter. Skipet skal ha vært ca. 11x6 m. Kirkegården var da nylig blitt utvidet mot øst – et nytt gjerde ses rett inntil sakristiet – og det var på utvidelsen at nykirken, en nåværende, ble bygd i 1883. I 1892 ble kirkegården utvidet med 800 m2 mot nord, og nok en gang i samme retning i 1919. I 1938 ble det etablert en ny kirkegård annensteds i sognet (Wiig & Storli 1983). I 1432 lå Kjerringøy j Bodina sokn (AB 93), dvs. prestegjeld. I 1589 lå Kjerringøy som anneks til Bodø hovedkirke (Thr.R. 82), i 1743 ble kirken betjent av den residerende kapellan på Rørstad/Folden (Mordt 2008:177f). I 1886 ble Kjerringøy skilt ut fra Folden som eget sognekall (NG 246), men ble på 1960-tallet ble det nedlagt og innlemmet i Bodø prestegjeld. Bnr. 2 av Kjerringøy heter Prestegården. En bekk som renner ned forbi kirken heter Kjerkbekken. Nordspissen av Store Kjerringøy rett ut for kirkestedsgården heter Galgodden. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkrikegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).