KLEPPE, gnr. 1 Kleppe (Klepp sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 1) Kleppe er i 1280 (Klæps kirkiv sokn, DN I:70). Fra kirken er det bevart en døpefont i kleber, datert til 1150-1350 (Solhaug 2001:60), og i 1639 fantes en runeinnskrift, datert til 1100-tallet, på en plank i daværende kirkes nordre sval (Særheim 1996:26f). Kirkestedet kan muligens være etablert allerede rundt år 1000 (se nedenfor). Middelalderkirken ser ut til å ha vært en stavkirke, og den ble revet eller kraftig ombygd i 1646-48, slik at den i 1740 framsto som en langkirke i tømmer. Denne ble i 1846 erstattet av nåværende kirke. Den eldre kirken ble revet og grunnmuren kjørt bort før nåværende kirke ble bygd (Særheim 1996:22ff, 63ff). Det ser likevel ut til at nåværende kirke ble reist noe til side for den eldre (Særheim 1996:69), uvisst hvor. Ca. 1620 var Kleppe hovedkirke med annekser på Orre og Bore (St.S. 289f). I 1431 ble det testamentert en skyldpart i gården (23) Sørbø i Kleppe sogn til kannikene ved domkirken i Stavanger (DN IV:846), nabogård til Kleppe og rimeligvis et bruk utgått av Kleppe. Rundt 1620 ble det notert at Kleppe prestegård het Sørbø (St.S. 290). I 1723 kalles Sørbø nedre for Klep Præstegaard, og til samme tid var (22) Sørbø øvre underbruk til Prestegården (NG 130). Hvordan overføringen er kommet i stand, og når, er vanskelig å si, men det kan ha skjedd mot slutten av 1500-tallet som følge av reformasjonen. En bauta med runeinnskrift ble i 1846 funnet i kirkens grunnmur; før dette lå den ved inngangen til koret i kirken revet 1846, og før det i svalgangen til middelalderkirken. Steinen er datert til tidlig 1000-tallet (NG 130) eller seint 900-tallet: «Tore Hordsson reiste denne steinen etter Åsgjerd, kona si, dotter til Gunnar (som var) bror til Helge på Kleppe». Etter innskriften er det hogd inn et kors, der stammen er lenger enn armene. En annen runestein, funnet i en steingard på Klepp, har fine ornamenter, og også denne synes å ha vært en gravstein fra 900-tallet (Særheim 1996:23). Inntil nord- og sørsiden av kirkegården løper Kyrkjebakken hhv. Prestevegen. På (17) Tu, om lag 3 kilometer sørsørøst for Kleppe, fantes «Lunderkilden». Hit kom folk helt inn på 1800-tallet for å søke helsebot, særlig på jonsokkvelden. De drakk av eller badet i kilden, og deretter gikk de opp til «den heilage steinkrossen» som var reist ikke langt fra kilden, hvor det ble holdt takkegudstjeneste (Særheim 1996:43f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)