KLÆBU, gnr. 21 Klæbu prestegård (Klæbu sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 21) Klæbu prestegård, på samme sted som middelalderkirken. Eldste omtale av kirken er i 1430 (Boear kirkiu j Clæppa bu DN V:599). Av kirkeregnskapene fra 1683-86 framgår det at Klæbu kirke i 1669, trolig en stavkirke, var så råteskadet at koret og deler av skipet ble revet. Disse deler ble så fornyet i laftet tømmer. I 1685 ble de siste rester av ermeldte igienstaaende Stafbygning revet og en ny Tømmerbygning i steden underhugget. Kirken fikk dermed et noe sammensatt preg i årene 1669-90: “En laftet tømmerkirke utformet som et kvadrat med lavere, rektangulære korsarmer mot vest, sør og øst”. Denne kirken ble revet i 1789 og den nåværende bygning, en laftet tømmerkirke med form av en svakt langstrakt åttekant ble innviet i 1790 på samme tomt som den forrige. 12 november 1430 var erkebiskop Aslak Bolt in officio visitacionis j Bæar kirkiu j Clæppa bu (DN V:599). I og med at brevet ble skrevet i kirken – i alle fall ble møtet avholdt der – var det på dette tidspunkt trolig intet prestebol til kirken. En slik embetsbolig må ha blitt etablert i løpet av andre halvdel av 1400-tallet, for i 1520 ble både Jon j preste gordh og Bord pa By ført som skatteytere. Det er kjent at Klæbuprestene en periode på slutten av 1500-tallet bodde på (gnr. 71-72) Sundland i nabobygda Strinda, sannsynligvis på sitt private bruk, men i 1589 bodde derimot presten på prestegaarden. Med utgangspunkt i et kart fra 1676-99, der Klæbu kirke ser ut til å være utseendemessig korrekt tegnet, kan det være at kirkegården opprinnelig har vært sirkelformet i sin avgrensning (Brendalsmo 2006:532f m/ref.). Schøning visste ikke om fornminner på By i 1773, men K. Rygh beskriver et utplanert røysgravfelt på en jordrygg ca. 200 m sør for kirken. I den såkalte Domteighaugen, som også ligger sør for kirken (høyde 9 m og diam. 25 m), ble det i 1880 gjort et gravfunn fra eldre jernalder. Th. Petersen undersøkte i 1924 et gravfelt på minst 23 hauger beliggende på ei flate ca. 400 m sør for kirken og prestegården (Helland 1898:138ff). Slik Rygh og Petersen omtaler gravfeltene nær kirken, kan det se ut til at de observerte og undersøkte fornminner har utgjort deler av et større og mer eller mindre sammenhengende gravleggingsområde fra platået der kirken og prestegården ligger og i alt ca. 600 m sørover langs en gammel vei mot Haugan. Det er i dag ingen synlige fornminner i umiddelbar nærhet av verken kirken eller gården. I 1931 ble det plantet bjørk rundt den da gamle del av kirkegården (Pedersen 1990:138). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)