KVAM, gnr. 33. 34 (=258, 259) Kvam (Kvam sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Quams k., OE s. 46, 84), men fra kirken er bevart et krusifiks der Kristusfiguren kan dateres til ca. 1200 (Brendalsmo & Frøysaker 1997:44). Schøning noterte i 1774 (II:109) at det var blitt bygd ny kirke på (gnr. 259) Vestre Kvam i 1691 “med et lidet Spir paa”. Trolig stod bygningen ferdig noe tidligere: “Den oprindelige kirke på Kvam var utvilsomt en stavkirke. Det fremgår av en beretning om kirkens tilstand fra 1664, hvor det meddeles, at kirken er faldeferdig, fordi sviller og opstandere er råtnet. En ny, tømret trekirke blev også opført i 1671 og i følge en inskripsjon ved siden av alteret blev den innviet av biskop Erik Bredal den 12. august 1671. Denne kirke blev revet i 1878 (...) lå på et uheldig sted, da den var satt like op til fjellveggen på gården Vestre Kvam”. Etter stor strid i bygda ble den nye kirken reist rundt 500 m mot sørøst på gården (258) østre Kvam i 1878 og innviet samme år. Dette er en langkirke av tømmer. Stedet på Vestre Kvam hvor kirken sto fram til 1878 ligger helt inne under en stupbratt fjellside mellom denne og det nåværende gårdstunet. Området er i dag inngjerdet, en bauta er reist på kirkegården og svillsteinene etter 1600-talls kirken er godt synlige. Kirkegården kan ha vært noe større enn hva inngjerdingen tilsier, da den ligger på en naturlig avgrenset terrasse som den i dag ikke går ut til kanten av. Nåværende gårdstun ligger få titalls meter ned/sør for kirkegården. I 1589 ble Quams kircke lagt som anneks under For hovedkirke i Stod prestegjeld. Tidligere lå den under Vinje hovedkirke i Snåsa. Også i 1774 og 1909 lå Kvam som anneks under hovedkirken på For (Brendalsmo 2006:651f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Kvam. Schøning noterte seg følgende fornminner på stedet i 1774 (II:111): “Adskillige Alderdommens Minnesmærker, som her endnu findes [...] blandt andre Steder, paa Gaarden Qvam, hvor Kirken nu staaer. Ved Kirkegaardens sydvestre Hiørne sees der endnu en af de høieste og anseeligste Bautasteine, her i Landet findes. Den er 10 Alne [6,3 m] høi, over Jorden, omtrent firekantet, 4 Al: tyk”. Bautaen som Schøning omtaler er i dag borte, men på gårdstunet ligger det en 2 m lang stein som nok kan være del av en knekt bauta. Den har likevel ikke dimensjoner som gjør at den kan være nedre del av omtalte bauta fra kirkegårdens hjørne. Forøvrig er det i dag ingen synlige fornminner i området ved kirketufta eller gårdstunet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderske kirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/2235-70).