Kvenvær er nok i sin opprinnelse et områdenavn for en gruppe på flere hundre større og mindre øyer, holmer og skjær helt mot vest på Hitra. Rygh (NG 69) forklarer navnet som dannet av kvenna, gen.flt. av kona, med andreleddet ver i betydningen fiskevær. Kvenvær har ikke fått matrikkelnummer hos Rygh, men oppføres i 1520-21 (NRJ II:55) med fire oppsittere. I dag er Kvenvær navnet på et lite tettsted på Fast-Hitra rett inn/nordøst for øygruppen. Kvenvær, som Sula og Titran, ligger midt i et gyteområde med stabilt innsig av skrei og har som disse fiskeværene dermed de beste forutsetninger for en tidlig utvikling av fiske i stor skala og tilhørende fast bosetning. Fiskerne hadde kort utror, det ga flere sjøværsdager og lengre tid på fiskefeltet hver dag. I 1533 (OE s. 11), under hva som må være en områdebetegnelse, Querneweer, listes Hakebo opp sammen med fem andre nærliggende øyer. Hakbuøya er en av øyene i Kvenværet og oppsitteren der ble i 1533 ført med 3 våger fisk (=1½ spann) i skyld. Dette kan samtidig forklare at Kvenvær er kirkestedets navn i 1589 til tross for at kirken skal ha stått på Hakbuøya. Annekssognet og kirken må ha hatt områdenavn, slik vi møter det hos sogneprest Støren i 1774 (s. 69), Qvernvæhret. Første gang en kirke på Hakbuøya nevnes er i 1589 (Thr.R. s. 74). Quernvers kircke lå da som anneks under hovedkirken på Dolm. Sogneprest Støren noterte i sin kallbeskrivelse i 1774 at Qvernvæhr hen for 20 Aar siden Afbrændte, trolig i 1756. I følge sogneprest Rosings melding til stiftsdireksjonen ble kirken i 1703 nær fullstendig restaurert, da det meste av treverket inklusive tak, nordvegg, sviller og golvdragere var råttent. Kirken på Hakbuøya har hele tiden stått svært utsatt til for vær og vind, og det er tvilsomt om den bygningen som ble nær nybygd i 1703 var den første kirkebygningen på stedet. Etter brannen ble en ny kirke reist på samme sted og denne ble innviet i 1763. Kirken ble bygd i rundtømmer uten takrytter eller sakristi men med et mindre kortilbygg. En oppmåling i 1919 viser at skipets innvendige mål opprinnelig var 9,1x5,7 m, koret 4,1x4,2 m, altså et golvareal på 69 m2. Seinere ble skipet forlenget med 5,1 m. Rundt 1900 ble det bestemt å bygge en ny kirke for Kvenværområdet på (48) Stein inne på Fast-Hitra, og denne ble innviet i 1909. Den gamle kirken på Hakbuøya ble på 1930-tallet flyttet til (64) Forsnes helt sør på Fast-Hitra og gjenoppført der. Av kirkene i Hitra prestegjeld var det kun Dolm og Ulvan som hadde jordegodsinntekter. Sula, Titran og Kvenvær ble derfor i nyere tid oppfattet som “benådningskirker”, altså at befolkningen selv sørget for bygningenes vedlikehold og avlønning av prest. Det ser ikke ut til at det opprinnelig fantes kirkegård på Hakbuøya. I følge biskop Hagerups visitasprotokoll søkte allmuen i 1732 om løyve til å opprette en gravplass ved kirken. Tre år seinere sto den ferdig, den almue til stor fornøielse. Anlegget kan likevel ikke ha vært godt nok, for sogneprest Bang klaget over forholdene i 1780: Kirken “er bygget oven paa en Klippe, hvor Jorden icke findes saa dyb, at den kand skiule Liig=Kisterne, derfor vare endog de friske Liig udsatte for Sviinenes Mishandling, saalænge intet Hegn fandtes om Kirke=Gaardene, der dog nylig overalt ere blevne indgiærdede”. Sognepresten omtaler her flere kirkesteder enn Hakbuøya, trolig Titran og Sula som også var fiskerkapeller til bruk primært i sesongen. Også så sent som i 1825 klaget prost Rønne over forholdene på Hakbuøya kirkegård. Folk førte med seg sand og jord i båten for å dekke kisten når noen skulle gravlegges, og i enkelte tilfeller ble kistene kun overdekket med rund strandstein. Gravplassen ble anlagt rett ved og vest for kirken. Det finnes fortsatt (1994) rester etter kirkegårdsmuren i form av en litt uryddig tørrmur i ubearbeidet lokal bergart, mest rundslipt strandstein. Kirken og kirkegården har ligget på en åpen flate på høyeste punkt på det sørvestre neset av Hakbuøya. Lokaliteten kalles fortsatt Kjerkhaugan. Kirkegårdsmuren er fra ¼ - 1 m høy, høyest mot vågen i nord, der terrenget faller brattest. Omkretsen er omlag 16x18 m. Det kan se ut til at det i nyere tid er blitt reist et uthus på syllsteinene etter kirken. Fra Hakbuøya og inn til Hitra rett sør for tettstedet Kvenvær er det omlag 2 km i luftlinje. Det finnes flere gravplasser i skjærgården ut for Kvenvær. På Rørøya, omlag 1 km sørvest for Kjerhaugen på Hakbuøya ligger Rørøya kirkegård. Denne ble opprettet på 1900-tallet og er fortsatt i bruk. Likeledes ligger det en kirkegård på øya Gangstøa nordøst fra kirkegården på Hakbuøya. Også denne kirkegården skal være anlagt i nyere tid, men den skal ikke lenger være i bruk (Brendalsmo 2006:418ff m/ref.). Det er ingen indikasjoner på et prestebol til kirken i middelalderen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).