KVERNES, gnr. 22 Kvernes prestegard (Kvernes sogn). Eldste omtale av kirken er i 1432 (Quernes, AB s. 117), av sognet ca. 1400 (Qvennes sokn, DN XXI:217). Stavkirken står på (gnr. 22) Kvernes prestegard hvis opprinnelige navn er Kvernes. Kirken er en langkirke i stavkonstruksjon bygd ca. 1300, med takrytter over skipets vestre del. I 1633 ble det gamle koret i stavkonstruksjon revet og et nytt oppført i tømmer i skipets bredde, og samtidig ble det bygd til et dåpsrom i vest, for det meste med materialer fra det revne koret. Før 1689 var det blitt tilbygd et sakristi i tømmer. Korets våpenhus ble reist i 1661-63. I 1648 ble takrytteren fornyet, og det samme skjedde i 1810. Hovedskipet er 16x7,5 m, det tilbygde tømmerkoret 7x7,5 m. Skipet har innganger i vest og sør, koret i sør. Mellom skip og kor står et korskille med tralverk på begge sider av en inngang der det tidligerer sto dører. Som for en lang rekke av de eldste kirkene i Møre og Romsdal har også Kvernes en rekke skorder utvendig. Ny kirke på Kvernes ble i 1893 bygd noen titalls meter syd for den gamle, og stavkirken ble i 1894 solgt til Fortidsforeningen (Sinding-Larssen 1979, Mork 1993:5ff). Kvernes kan belegges som hovedkirke tilbake til 1473 (DN II:888). I 1432 skulle biskopen på visitas ha j Kuernes iiij næter (AB 190). I 1589 var Kvernes hovedkirke med annekser på Kornstad, Bremsnes og Grip (Thr.R. 67f). I 1827 ble Grip overført Kristiansund prestegjeld mens Eide tidligere var lagt til Kvernes (NG 321). Av et par pavelige utnevnelser i 1523 framgår det at Kvernes da var kannikgjeld (DN XVII:823, 836), hvilket overensstemmer med en fortegnelse over kannikgjeld fra 1540 (Dybdahl 1989:190). Østover fra Kvernes prestegard går Prestsetervegen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sa 06/02235-69)