Nåværende Kvikne kirke står i grenseskillet mellom (gnr. 171) Veen og (36=172) Moen. Kirken ble nybygd 1652 med materialer fra den gamle stavkirken på stedet. I 1743 var Qvichne hovedkirke med Jndset som anneks (Røgeberg 2004:38). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Veen og Moen også (dagens gnr. 33=169) Bjørgan kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. På 1570-tallet lå en skyldpart (1 pund smør) i Biørge til mensa ved Tydal hovedkirke (St. 201). Eldste omtale av Bjørgan er i 1578 og den kaltes da Prestegardenn (NG 430), en bekreftelse på at skyldparten i 1570-årene representerte et tidligere prestebol til kirken på Kvikne. Ifølge Nergaard (1921:4ff) skal både (30=167) Skogstad og (37=173) Frenstad ha vært prestegårder i etterreformatorisk tid, mens Veen var prestebolet i 1652. Fra 1860 har derimot Moen vært prestegård (NG 430). Gårdshistorikken i sørbygda i Kvikne er kompleks, men det kan være at så vel Bjørgan som Veen (og flere andre) er deler av en opphavsgård i lag med Frenstad (Gustafson 1990:148ff). Sannsynligheten er stor for at Kvikne kan ha vært navnet på en slik gård (jfr. NG 426).