NAUSTVOLL [Kvitsøy], gnr. 16 Nordbø (Kvitsøy sogn). Første gang kirken på (gnr. 16) Nordbø nevnes er i 1293, da bygselbøndene på Kvitsøy ble pålagt av abbeden i Munkeliv kloster i Bergen – som eide grunnen – å vedlikeholde gårdshusene samt holde kirken med lys som del av bygselkontrakten (DN XII:16). Gårdene som nevnes er Nordbø, (18) Meling, (20) Ystebø og (19) Håland med Rossøy, det vil si samtlige gårder som da fantes på den største øya i øygruppa Kvitsøy. I 1620 kalles kirken for «Nøstwold kiercke» og sognet «Huidingsøe». Naustvoll er en yngre utskilt gård, første gang nevnt på midten av 1400-tallet (DN XII:232). Dette er således ikke samme kirke som den kirkeruinen som ligger på Krossøyna på (15) Vidding, ei mindre øy rett øst for den største øya. I 1441 sto trolig kirken til nedfalls, for da nevner biskop Audun i Stavanger i et brev til kommuniteten i Munkeliv i Bergen at capelle de Hwittings øøy skal bygges (DN XVI:135). Samtidig ga han munkene bispetienden av Kvitsøy. Daae (1899:36) mener brevet omhandler kirkebygningen på Eime (se denne), hvilket trolig er feil. Nåværende kirke står rimeligvis på samme sted som middelalderkirken. I en fortegnelse over inventar i kirken i 1620 nevnes det sedvanlige (kalk og disk av sølv, alterduk, en lysestake av tre og en av jern, en klokke, en tjærekjele og en stige, et timeglass) samt at messeserk og messehagel da var «ringe» dvs. utslitt. Kirken tok tiende men hadde ingen landskyld, og på dette tidspunkt «er der nu jngen kirkekjør». Det er således liten tvil om at kirkestedet er middelaldersk. Rundt 1620 var Hauskje (Rennesøy) hovedkirke med annekser på Sørbø, Aske, Naustvoll og Utstein (St.S. 89f). Kirken har en altertavle fra 1620 og en døpefont fra ca. 1300. Det er ingen tradisjon lokalt om at denne skal ha kommet fra den revne kirken på Vidding. Kirken på Nordbø fikk i 1779 bygd til nytt kor, og i 1841 ble den utvidet og istandsatt. Tømmeret i nåværende kirke skal være godt dimensjonert. I 1870 ble kirkegården utvidet (uvisst i hvilken retning), i 1845 med 325 alen2, i 1899 ble kirkegårdsmuren mot øst flyttet 4,5 m utover, i 1907 ble det igjen tillatt å jordfeste på ”den gamle delen av kirkegården”, i 1911 ble muren mot øst nok en gang flyttet utover – 7-8 m, og i 1924 ble det påført masser (Rennesøy prestegjeld s. 37ff). Sundet ut/øst for kirken heter Kjørkjesundet. Nordbø lå fortsatt til Munkeliv i 1427 (DN XII:190) og 1463 (DN XII:232). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)