RÅ (KVÆFJORD), gnr. 54 Kvæfjord prestegård (Kvæfjord sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 54) Kvæfjord prestegård er ca. 1350 (Raa kirkio j Quidia fyrdin, DN VI:198). Gårdens opprinnelige navn er Rå (NG 9). I 1589 var Quedfiords kircke
residerende kapellani under Trondenes (Thr.R. 90), i 1743 omtalt som eget kall (Mordt 2008:186), noe det ble i 1731 (NG 1). Biskop Nannestrad beskrev i 1750 kirken som en tømmerbygning med korsformet grunnplan, samt at ”Kirkegaarden er vel indhegnet med Steen, men for trang”. Videre at det var ført inventar fra Trondenes kirke til ”saasom næsten alle Kirkerne i Senjen, særlig Quæfjordens Kirke er opfyldt med Overflødigheder af Tronæs Domkirkes kostelige og kunstige Billeder” (Wolff 1942:15f). Ifølge Nannestad hørte ett eller to av kirkens tre alterskap tidligere hjemme i Trondenes kirke, samt i tillegg et antemensale fra slutten av 1200-tallet (Bugge 1932:11f, 26). Kirken som biskopen visiterte var nybygd i 1647, og i 1705 hadde den fått bygd til en takrytter over korsskjæringen. I 1764-65 ble ny kirke reist på stedet. Ved besiktigelse i 1770 ble denne beskrevet som en tømmerbygning med korsformet grunnplan, takrytter over korsskjæringen, samt tilbygd kor og sakristi i øst. Denne ble revet i forbindelse med at nåværende kirke ble reist på samme sted i 1866-67 (Trædal 2008:464f, Linde 1960:65ff). Denne er en langkirke med smalere, rektangulært kor og sakristi bygd inntil i øst, samt tårn inntil skipet i vest. Drøye 50 m vest for nåværende kirke på (gnr. 54) Kvæfjord prestegård ligger en gårdshaug (Gabrielsen 1998:67 m/ref.). Trolig er samtlige kirker reist på samme tuftsted. Trolig var det prestebol til kirken allerede ca. 1370-80 (Til Quidafiordar kirkiu: Abølet viij span varo xij, DN VI:302). Inne på nåværende kirkegård, 20-30 m sørsørvest for nåværende kirke, står en 1,5 m høy bauta, etter sagnet ei pil skutt av den hedenske Tore Hund på Bjarkøy mot den da nybygde kirken (Simonsen 1991:97). Rett inn/opp i fjellet heter det Prestemyra. På Rå fantes det på 1870-tallet gravhauger så vel på Husby som på et bruk av prestegården kalt Altona, som på selve kirkegården (Aarb. 1875:105f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81)