KYRKJEBØ, gnr. 49 Kyrkjebø (Kyrkjebø sogn). Kirken på (gnr. 49) Kyrkjebø er ikke nevnt i jordebok for Bergen bispedømme ca. 1600 (JBB 76, 158ff), men gården er nevnt med dette navnet allerede i 1563 (Kirckebø, NG 178), og ca. 1600 lå det en skyldpart i Kirckebøe til mensa ved Vik (Hopperstad) hovedkirke (JBB 161). Tradisjonen om at kirken på (53) Austreim (se denne) skulle være flyttet til Kyrkjebø er således kun et tradisjonelt kirkeflyttingssagn. Deler av det middelalderske inventaret i Kyrkjebø kirke er trolig overført fra den nedlagte kirken på Austreim. Under rivingen av den eldre kirken på Kirkebø ble det under golvet funnet ”flere kobber-, men mest tynde sølvpenge, mulig brakteater”. Det kan således, dette materialet sett samlet, være liten tvil om at det sto kirke på Kyrkjebø også i middelalderen. En tømmerkirke på Kyrkjebø, bygd ca. 1590-1600, ble i 1670 påbygd et tverrskip mot nord og et tårn over våpenhuset, ”en vel conditionerit tømmerbygning med et kaars paa den nordre side”. Målene ble i 1673 oppgitt å være 19x15 alen (skipet), 9x11 alen (koret), 6,5x10 alen (nordre tverrskip), og i tillegg kom tårnet. Denne kirken ble i 1869 erstattet av den nåværende kirke, en treskibet langkirke i reisverk. Gamlekirken sto 20-25 m ”lenger inne enn den nye”/”noget i nordøst for den nuværende”. Etter at nåværende kirke sto ferdig ble gamlekirken solgt ved auksjon (Leirnes 1978:471ff, Kloster 1944:156f, Bendixen 1903:165). Oppe i fjellet nord/ovenfor kirken ligger Kyrkjebøstølane, og rett ned for kirken heter det Kyrkjeneset. I 1774 ble kirkegårdsmuren pålagt utbedret, den skulle være 2 alen høy, 2 alen bred i bunn og 1 alen bred øverst. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-69)