LADE HELLIGE KORS KIRKE, gnr. 1 Lade (Strinda sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken på (gnr. 1) Lade har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Den ble trolig påbegynt rundt 1130-40 og ferdigstilt ca. 1160. Kirken er i utgangspunktet en rundbuet romansk kirke hvor det er benyttet grønnskifer og kleber til kvader i veggåpninger og utvendige hjørner. Det finnes indikasjoner på at skipet opprinnelig ble bygd i kvader, men det er også mulig - som for Steine kirke på Byneset - at et slikt prosjekt aldri ble fullført. I koret er det portal mot sør, i skipet var det opprinnelig portaler mot sør, vest og nord. Kirken ble utsatt for svært omfattende ombyggingsarbeider på 1600-tallet da skipet over sokkelnivå ble mer eller mindre tatt ned og satt opp igjen. Lade ble ifølge Snorre krongods og sentralgård under Harald Hårfagre, i seinmiddelalderen lå den fullt ut til Bakke kloster, og først i 1574 gikk den ved makeskifte over til private, verdslige eiere. Et foto fra 1920-tallet viser kirkegården med temmelig stor oval eller sirkelformet avgrensning (Brendalsmo 2006:521f m/ref.). Lade kan ha vært en av de opprinnelige fylkeskirker, i og med at den ble bygd på krongods sentralt i Strindafylke, men det er ingen antydninger til slik status i de skiftlige kilder. I 1293 (DN III:35) og 1299 (DN II:56) var Erikr Thores son a Ladum innblandet i striden mellom kannikene ved Kristkirken og erkebiskopen, idet han sammen med Arne abote på Nidarholm skrev støtteuttalelser og petisjoner på vegne av kannikene. På det første brevet henger hans segl fortsatt ved, og der reversen har kirkens navn, så Erik må ha vært prest ved kirken. Lade kirke var trolig ved dette tidspunkt en regulær sognekirke i Strinda sogn, selv om Erik må ha hatt en viss posisjon i den kirkelige organisasjon i og med at var involvert i denne striden. Også i 1327 (DN II:161) nevnes presten ved Lade kirke i en sammenheng hvor det framgår at han nok ikke var kannik men regulær sogneprest. I 1495 (DN XVII:766) og 1498 (DN XVII:770) bekreftet paven at erkebiskop Gaute da hadde overdratt de prestelige inntekter av Lade kirke til brødrene i Elgeseter kloster, og det var disse som da forrettet på Lade. Superintendenten i Trondheim, Hans Gås, forsøkte i 1558 (DN XII:666) å få flyttet sognekirkefunksjonene fra Lade kirke over til kirken i Elgeseter kloster, og at Lade kirkes tiende og landskyld skulle tillegges klosterkirken, men dette skjedde ikke. Lade kirke må fra reformasjonstiden ha blitt betjent fra domkirken, i og med at biskopen eller hans kapellan sto for tjenesten der i 1589 (Thr.R. s. 42). Dedikasjonen er etter et diplom fra 1293 (DN III:35) der prestens segl ennå henger ved. Seglets revers har en innskrift langs randen, lydende Sancta Crucis de Ladu (jf Rian 1947:25f). 29 desember 1430 var biskopen jn officio visitacionis a Ladhum (DN V:601). I 1432 skulle biskopen under visitas ha 5 nattleger a Ladha (AB s. 114). I og med at gården var krongods var det rimeligvis heller ikke prestegård der, og kun ei prestestove er nevnt i 1430 (DN V:601). Rett nordøst for kirken, nede ved fjorden, heter det Korsvika og Korsvikberget, en antydning om et tidligere kors i friluft. Schøning omtalte på 1770-tallet at det rett sør for kirken var pløyd opp ”en Hob Kull og Steene, til dels smukt udarbeidede” (II:4), og Nicolayssen beskrev i 1817 observasjoner av en grunnmur for en steinbygning to alen under bakkenivå rett nord for skipet (NF s. 591, jf Klüwer s. 44). Både Schøning (II:4ff), Klüwer (1823a:44) og Petersen (1939:41) omtaler gravhauger på gården, men ikke inntil kirken. Selv om disse lå i ytterkant av gårdens innmark, viser funn derfra til fast bosetning på Lade tilbake til 400-tallet e.Kr. Petersen (op.cit.) nevner i forbindelse med en kirkegårdsutvidelse i 1915 tydelige kulturlag: 0,3-0,4 m under markoverflaten støtte man på et betydelig brannlag og en større mengde dyreknokler. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA ska 06/02235-70)