MELHUS ST. ANDREAS, gnr. 90 Melhus prestegård (Melhus sogn). Nåværende Melhus kirke, reist tidlig på 1890-tallet, står på (gnr. 90) Melhus prestegård på samme sted som middelalderkirken. Eldste omtale av kirken er i 1533 (Meelhus kirke, OE s. 95). Melhus ble trolig på et tidlig tidspunkt konfiskert av rikssamlingskongene, og den var fortsatt krongods i 1520. Eldste belegg for en prestegård er i 1589, så muligens er denne etablert ved makeskifte tidligere på 1500-tallet. Kirken som ble revet i 1890-91 var en middelaldersk steinbygning med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Byggingen ble trolig påbegynt kort før 1150, og koret stod trolig ferdig rundt 1160. Ut fra stiltrekk bør skipet ha stått ferdig nærmere 1200 – kanskje rundt 1190. Et trappeløp i skipets sørvesthjørne, et lite vindu i vestgavlen og en liten døråpning i gavlen mellom skip og kor viser at kirken hadde flat himling og fullt loft. Hvorvidt dette var en opprinnelig ordning lar seg ikke avgjøre. Da middelalderkirken ble revet ble tre av de fire portalene tatt vare på og er murt opp igjen i den nye kirken. Gauldal fylkes segl slik det ble avtegnet av Schøning på 1770-tallet viser en mannsfigur over et Andreaskors og med innskriften SIGILLUM COMMVNITATIS DE GAVLADAL, og det er således sannsynlig at Melhus kirke var viet St. Andreas. Kirken var dermed trolig en av de tidlige fylkeskirker i Trøndelag, for Gauldælafylke (Brendalsmo 2006:492ff m/ref.). På ukjent tidspunkt i 1495 var erkebiskop Gaute på wiseterungh i Medellhws (DN I:985). På 1430-tallet (AB s. 114) betinget erkebiskopen seg 5 nattleger på Melhus i forbindelse med sine visitaser. Melhus er tidligere blitt holdt for å være et av kannikgjeldene i erkestiftet i seinmiddelalder, noe som nok ikke var tilfellet, jfr. et brev av 1291 (DN III:30) der Gunner prestr a Medalhusum nevnes separat fra kannikene omtalt i samme brev. Om fornminner på stedet noterte Schøning (II:230f): “(…) saa at bemeldte Kirke staaer paa et Næs, yderst paa hvis Spidse har fordum ligget en rund Kiæmpe-Haug”. Denne haugen med flere andre kom bort da byggingen av jernbane sneiet vekk den ytterste delen av platået der kirken står (Melbye 1992:16). Dette gravfeltet lå under 100 m vest for kirken. Videre skrev Schøning (II:235): “Paa den flade Mark, neden eller norden for Melhuus, ligger 2de runde Kiæmpe-Haue, under den Elve-Mæl, paa hvilken Kirken staaer; men neden for bemeldte Flade, lenger hen mod Vest eller Nord, ligge adskillige andre, baade runde og aflange Haue”. I 1911 ble det anlagt ny kirkegård på østsiden av daværende riksvei og utvidet i 1990. Deretter ble den gamle kirkegården ved kirken utvidet nordover i 1992 (Melbye & al 1992:152f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)