MO, gnr. 11 Moen (Mo sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Moe kircke, Thr.R. 70). Nåværende kirke står på (gnr. 11) Moen, på elvesletta rett på nordsida av Surna. Rundt midten av 1600-tallet ble den beskrevet som en langkirke i stavkonstruksjon med svalganger mot nord, øst og sør, og i 1648 ble det bygd til et tverrskip i tømmer mot nord. Få år seinere ble det bygd nytt våpenhus, uvisst ved hvilken korsarm. Over skipet var en takrytter. Hovedinngangen ser ut til å ha vært mot sør. At koret i 1670 var ”segit ifra Kirken” tyder på at dette bygningsleddet kan ha vært en yngre utskifting i tømmer av et eldre kor i stavteknikk, eller et yngre tilbygg. I 1703 ble det bygd til et sakristi i tømmer mot øst. I 1727 ble kirken karakterisert som til nedfalls, og ny kirke ble bygd året etter. Dette er den nåværende kirke, en tømmerbygning med Y-formet grunnplan, våpenhus mot sørvest, dåpssakristi mot nordvest og sakristi mot øst og takrytter over krysset (Hyldbakk 1957:137ff, 1959:136ff). Det ser ut til at nåværende kirke ble reist på samme tuft som den eldre kirken. I 1589 var Mo anneks under Stangvik hovedkirke (Thr.R. 70). I 1931 ble det funnet en ubrent mannsgrav fra yngre vikingtid inne på kirkegården (VS 14612). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)