MO, gnr. 76, Mo (Mo sogn). Nåværende kirke bygd 1883 står på mælen der elva munner ut i bunnen av Eidsfjorden, på (gnr. 76) Mo. En middelaldersk stavkirke ble i 1593 erstattet av en tømmerkirke. Denne ble sterkt ombygd og forlenget østover i 1831. Tømmerkirken sto på samme sted som stavkirken. Nåværende kirke ble reist like sør for tømmerkirken, og deretter ble denne revet. I 1982 ble den gamle kirkegården utvidet mot vest (NK III:90ff, 98). Før 1350 lå det få skyldparter til mensa hhv. fabrica og krossen, men en rekke kyr til de to sistnevnte (BK 60b-61a). Ca. 1600 ble det notert i Bergen bispedømmes jordebok at det da ikke lå landskyld til kapellets fabrica (Mou copelle haffuer jngen renthe, Tienden beløper sig til 2 Pund Hafrekorn, JBB 175). Mo tok derimot tiende som de øvrige kirker i gjeldet (JBB 175, 176), så det blir mer et spørsmål om kapellstatus her skyldes anneksering av en høgendeskirke eller om vi står overfor et regulært kapell av typen votivlokalitet. Beliggenheten på en gård i munningen av et dalføre samt det forhold at kapellet ca. 1600 hadde sogn, peker helst i retning av den første muligheten. På (80) Farestveit i Modalen ligger en liten gravplass omgitt av en steingard, en hjelpekirkegård for Mo kirke, opprettet 1869 (Litleskare 1933:36, kartreferanse: AM 066-5-2/AN 066-5-1). Rett sør for kirken, mellom denne og fjorden, sto det fram til 1883 en liten, svært gammel tømmerbygning kalt Prestestova, til bruk for sognepresten på Hamre når han overnattet i forbindelse med prekenbesøk, og som rimeligvis har røtter tilbake til opprettelsen av prestegjeldet rundt 1350-1400 (Litleskare 1933:36f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)