ASKJE (MOSTERØY), gnr. 6 (=46) Askje (Moster sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 46) Askje på Mosterøy er i 1620 (Ask kiercke), men sognet nevnes i 1381 (Mostrar sokn, DN XII:112). I 1815 beskrev sognepresten den daværende kirke slik: «Askøe kirke kan neppe skjælnes fra gaardens udhuse. Den er saa liden at naar en staaer paa hver side af kirkegangen, er det vanskelig at komme igiennem uden efter siden». I 1842 var planen å reise ny kirke på tuftene etter den gamle. Bredden måtte ikke overstige 12 alen, uansett hva departement eller direksjon mente, for de hadde allerede kjøpt inn materialer med denne lengde. I 1846 ble den nye kirken vigslet. I 1872 ble kirkegården utvidet med 935 alen2 (uvisst i hvilken retning), og det heter i 1890 at det da var veg fra porten og inn til kirken samt rundt kirken. I 1891 ble gjerdet mot nord flyttet 6,3 m utover, og i 1908 ble det kjøpt inn et separat jordstykke 168 m nordøst for kirken til gravplass (Rennesøy prestegjeld s. 28ff). Det kan således se ut til at kirken som ble revet 1846 var en delvis ombygd seinmiddelaldersk bygning. Rundt 1620 var Hauskje (Rennesøy) hovedkirke med annekser på Sørbø, Aske, Naustvoll og Utstein (St.S. 89f). Til samme tid ble det påpekt at siden Utstein klosterkirke da lå øde, søkte sognelyden sin kirkelige tjeneste i Askje kirke (St.S. 91). Gården Askje lå i seinmiddelalderen halvt til aristokraten Finn Torgerisson på storgården Aga i Hardanger og halvt til slekta på Eigeland i Kvinesdal (DN XXI:297, VI:622, DN VI:733). Etter 1908 er kirkegården blitt kraftig utvidet mot sør og vest. Foran våpenhuset lå pr. 1990 to bruddstykker av hva som trolig er en bautastein. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiekegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)