I 1686 ble daværende kirke på (gnr. 40) Sveio beskrevet som ”een liden Vdgammel och i Grund forfalden Stafuekirche uden Taarn”. Den sto på (vestsiden av) Sveiahaugen, 250 m vest for nåværende kirke, i området der det gamle hovedtunet på Sveio lå (”ved Tjernagelvegen eit steinkast frå Himigardstunet”), jf. ID 156376. Stavkirken ble revet i 1688 og en ny kirke i tømmer ble bygd. I 1858 ble ny kirke reist på den andre siden (østsiden) av Sveiahaugen, den nåværende. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48).