NAUSTDAL, gnr. 99 Naustdal (Naustdal sogn). Naustdal skal ha vært lendmannsgård fra 1100-tallet, og Eiliv i Naustdal deltok i Håkon Håkonssons tog til Skottland 1263. En annen Eilif er nevnt 1319 (Eilifr j Naustdale, DN VIII:50) da han var med å bevitne kongevalg. Eldste omtale av kirken er i 1308 (ecclesiam de Naustdal, DN X:7, 8). En steinkirke bygd rundt/etter 1150 sto på (gnr. 99) Naustdal, på sandmælen der elva Nausta renner ut i Førdefjorden. Den ble revet i 1890 for å gi plass til nåværende kirke bygd 1891. Den middelalderske korbuen i kleber, blir i dag benyttet som hvelving over en av inngangsportene til kirkegården. Kirken hadde rektangulært skip og smalere, lavere kvadrtatisk kor. I seinmiddelalderen ble koret ombygd og fikk samme bredde som skipet. Det var portaler i skipet mot vest og sør og i koret mot sør. Veggåpninger og hjørnestein var av kleberkvader (Aaraas & al 2000a:213ff). ”Det har synt seg i den seinare tid at murane av ’gamlekyrkja’ er under den kyrkja som i dag står i Naustdal” – altså at nåværende grunnmur består av stein fra den eldre kirken, og at nykirken står ”paa den gamle kirkes tomt” (Myklebust & al 1985:113). Skipet på middelalderkirken skal ha vært 36x20 alen, koret 12 alen i kvadrat. Også til Naustdal kirke knyttes tradisjonen om at det er en av de tre fordrevne kongsdøtrene fra England skal ha latt bygge kirken (Eiksund 1991:16f). Ca. 1330 lå det godt med skyld til mensa men kun én part til fabrica (BK 22a-b). 14 mai 1308 var (trolig) biskop Arne på visitas i Naustdal (DN X:7, 8). Ca. 1600 lå kirken som anneks til hovedkirken på Førde (JBB 120f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)