Lokaliseringen av kirkestedeene på Nes er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er "gammel kirkegård" på ØK-kart og synlig kirkegård i Norge i bilder v3 (flyfoto Ørland Bjugn 1969) samt dette: Eldste omtale av kirken på (gnr. 10) Nes finnes i 1520-36 (ecclesie sancti Andree jn Neess, DN XII:569). Utover på 1600-tallet blir Nes kirke nevnt i forbindelse med at strandsitterne i Bjugn ønsket å bygge egen kirke (1625, 1633), den nevnes i en skattematrikkel (1647), den omtales i en rapport som svært forfallen (1665), den gjennomgår omfattende reparasjoner (1674-1680), den får nytt frittstående klokketårn og nye tak (1688), blir på ny gjennomgående reparert (1720-årene) men brenner så ned til grunnen i 1770 på samme dag som Å kirke. I 1774 stod den nye kirken ferdig. Schøning (I:316) besøkte området samme år: "Vesten for bemeldte Gaard [Tønnel, en adelig setegård] staaer Næss Kirke, som tilforn har staaet et lidet Støkke længer hen mod Østen, og Gaarden nærmere; men da den gamle Kirke var forraadnet, blev den fløtted til det Sted, hvor den nu staaer, og bem. Birgitta Biælkes Liig, som der laae begraven, fløttet og nedsat i den nye Kirkes Chor; men denne Kirke afbrændte 1766 ved Lynild. Nu er den igien smukt opbygget, og har et temmelig anseeligt Spir". Den eldste kjente kirken sto rett sør for/inntil tunet på nåværende bnr. 12 Nesgården, avmerket på ØK som Gammel kirkegård. Birgitta Bjelke, datter av kansler Jens Bjelke, gift i 1630 med von Offenberg og bosatt på setegården Tønnel, døde i 1674. ¿Den gamle Kirke¿ stod altså med stor sannsynlighet fram til etter 1674, da kirkestedet ble flyttet snaue 100 m mot vestsørvest. Da denne rundt 100 år seinere brant etter lynnedslag ble en ny kirke reist samme sted. Utover i 1870-årene vokste et krav fram i bygda om større kirke. En tradisjonell lokaliseringsstrid oppstod, men kirkebygget ble til slutt reist på forutsatt sted på (8) Hellem, om lag 2 km mot nordøst og mer sentralt i bygda. Gammelkirken fra 1774 ble solgt til Austefjord kommune på Sunnmøre og 18. april 1879 ble nykirken innviet av biskopen. Både kirkene fra 1774 og den stående kirken ble bygd i tømmer, sistnevnte en langkirke omlag identisk med Jøssund kirke som stod ferdig tre år tidligere. Kirken fra 1774 hadde følgende mål: skipet 10x9 m med et våpenhus i vest på 4,8x4,5 m, koret 6x7,5 m med et sakristi i øst på 3,5x4 m. Tuftene for de kirkene som ble bygd etter at den gamle kirken råtnet etter 1674 er godt synlig. Kirkegården er delvis inngjerdet med mur delvis med et trådgjerde, noen støpjernskors står fortsatt og en forhøyning omlag midt på viser hvor kirkebyggene stod. Den eldste kirken skal ha stått ¿(¿) like øst for Albertstua (også kalt Jørstadstua og Smedstua) ved Nesgården. På dette stedet fins det en stein som ifølge tradisjonen var en del av grunnmuren¿ (Brendalsmo 2006:405ff m/ref.). Både i 1589 og i 1774 (Schøning I:283) lå kirken på Nes som anneks under Ørlandet (Veklem) kirke mens den i 1898 (Helland 1898:38) var anneks under Bjugn. Etter bestemmelsene i Reformatsen 1589 skulle Nes kirke betjent av sognepresten på Veklem hver fjerde helligdag. Det er ikke belagt prestebol til Nes kirke i middelalderen. Verken Schøning eller de andre topografene, eller Nicolaysen (1862-66:567), har opplysninger om gravhauger eller andre typer fornminner på Nes. Rygh (1880:23) nevner derimot at det i 1872 ¿udenfor kirken¿ fantes en langhaug og en omtrent rund haug og at det var funnet "stykker af jern" i sistnevnte. Nærmere sjøen lå det flere langhauger, hvorav det i den ene var funnet klinksøm. Disse haugene har således ligget ut for den yngste kirken.