NES, gnr. 72 Nes (Nes sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Nesi, BK 39a), men prest nevnes allerede i 1322-23 (sira Andres a Nese, DN VII:98). Kirken ble i 1722 beskrevet som en eldgamel stavkirke ”med et spidst taarn midt paa siden. Kirken er tekket med bord, indvendig malet, i alle maader velholden”. Den ble revet i 1836, og året etter sto nåværende kirke ferdig (Heiberg 1970:14). Kirken står på (gnr. 72) Nes, på bnr. 31 helt nede ved Lustrafjorden. Det ser ut til at nykirken ble bygd rett sør for/inntil den gamle. I 1686 ble bygningen oppgitt å være 15x6 m, men da var stavkirkens kor erstattet med nytt kor i tømmer – trolig i samme bredde som skipet. Mye materialer fra stavkirken er gjenanvendt i nåværende kirke. Kirken fra 1837 ble i 1909 påbygd våpenhus i vest og sakristi i øst (Laberg 1926:55ff, Aaraas & al 2000b:233f). Før ca. 1340 lå det kun fem skyldparter til fabrica, men det het videre at Nota at landskylld oll annur en halfr annar ok æitt spann liggr till prestekiu (BK 39b). Tydeligvis var det da ikke lenge siden at det kun hadde vært skyld til fabrica, og dermed trolig et eksempel på en prest på ”fastlønn”. Ca. 1600 var Nes anneks til hovedkirken på Dale (JBB 146ff). Nes ligger ute på en odde i Lustrafjorden. På dennes vestside heter det i strandkanten nederst i et bratt heng Krossen, og på andre sida av odden, rett ned/sør for kirken heter det Krossviki – antydninger om tidligere kors i friluft. Kirkegården har alltid vært for grunn, og i 1909 ble det påført store jordmasser. I 1966 ble en utvidelse vigslet etter at ny mur var bygd og jordmasser igjen påført (Fossøy & al 1986:22). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)