NESNA, gnr. 57. 58 Nesna (Nesna sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 57.58) Nesna er i 1589 (Neszne kircke, Thr.R. 79), men fra kirken er bevart et alterskap fra 1470-tallet (Bugge 1932:30). Prestegård ved kirken ble etablert først da en res.kap. bosatte seg der i 1589 (Thr.R. 80). Ved besiktigelsen 1666 ble bygningen omtalt å ha store mangler men ble trolig utbedret kort etter. I 1750 var karakteristikken ”meget forsømt”, samt at ”Kirkegaarden er indhegnet med en slet Steen-Mur” (Wolff 1941:48). Ny kirke på stedet ble innviet i 1767, en tømmerbygning med korsformet grunnplan og utvendig liggende, rødmalt panel. Nåværende kirke er en tømmerbygning med korsformet grunnplan bygd 1880, noe større enn den foregående. Den eldre kirken ble opprettholdt til den nåværende sto ferdig (Hansteen 1980). I 1589 var Nesna anneks til hovedkirken på Alstahaug (Thr.R. 79), men i 1743 var den (Næsne, af træ) hovedkirke (Næsne eller yttere Raens præstegield) med Dønnes som anneks (Mordt 2008:173). I 1731 ble det vedtatt at Nesna med Dønnes som anneks skulle skilles ut som eget sognekall (NG 113). Inntil/nord for kirken er en liten gravplass, og en større er anlagt om lag 300 m mot øst. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).