NJØS, gnr. 24 Njøs (Leikanger sogn). Eldste omtale av kirken er i 1322-23 (kirkia a Nioss, DN VII:98), men prest er nevnt allerede i 1306 (sira Symuni a Nios, DN VIII:17). ”Det eldste tunet på Øvre Njøs må ha lege nokså høgt oppe, om lag der som husa på statens forsøksgard på Njøs no står. Den gamle kyrkja på Njøs stod straks nedom, og eit lite stykke frå den gamle kyrkjetufti ligg ein haug dei kallar Stoppelshaug” (Bøthun 1965:297). Ruinene av steinkirken sto fortsatt i 1833 og også i 1881, men de siste rester ble trolig revet i 1883. Kirken hadde rektangulært grunnplan på ca. 8x12 m. Det var blitt benyttet kleberkvader i veggåpningene. Kirken var omgitt av ”en liden gravplads. Nærmere fjorden ligger støpelhaugen, hvor klokkestøpelen stod og endnu længere nede mod stranden laa en større kirkegaard [på Nokkaneset, Eggum 1977:25], hvor folkene fra Fresvik skulde have begravet sine døde, skjønt de havde kirke i sin egen bygd” (Bendixen 1903:169f). Ut fra opplysninger om en ”rundbuet indgangsdør” (i vest [?], det fantes også en i nord), er det mulig at kirken opprinnelig hadde innsnevret korparti, og at dette først i ettertid er blitt utvidet til skipets bredde. Tufta etter steinkirken er inntegnet på utskiftningskartet fra 1878, på bnr. 18 under (gnr. 24) Njøs. I dag er området åker, men veggrester fra kirken ble dokumentert i 1993, og denne delen av åkeren blir nå ikke dyrket. Det ser ut til å ha vært en mur til avgrensing av kirkegården, og det er ved flere anledninger funnet skjelettrester i dette området (Buckholm 1998:23, 42). Radiologiske dateringer av skjelettmateriale fra kirkegården viser at denne gravplasser var i bruk seinest på slutten av 1000-tallet (Aaraas & al 2000b:178). Før ca. 1340 lå det kun én skyldpart til fabrica mens det til mensa lå fem, derunder en part j øfre Nios j abølet (BK 47b-48a). Samtidig ble det anført under Henjum kirke at: Kirkian a Hemymum a þessar jarder ok tækr prestr a Nios landskylld af. Til samme tid het det at Tiund kirkiunnar [a Hemymum] er reiknad með tiund kirkiunnar a Nios (BK 48a). Hvilket betyr at Njøspresten på dette tidspunkt nøt inntektene av Henjum kirkes fabrica, i alt 23 ½ mmb, samt dennes kirketiende. Rimeligvis sto da Henjum uten egen prest. I 1470-80 framgår det tydelig av et blad av en jordebok for bispedømmet at kirken da var uten egen prest, i og med at Fredrik på Halland (Leikanger kirkestedsgård) da hadde hatt tiendekaupet av Njøs sogn i flere år (DN X:255). Av samme kilde framgår at de skyldparter i kirkestedsgården som lå til bispestolen i første halvdel av 1300-tallet fortsatt lå der 150 år seinere. Kirken er ikke ført på katedratikumslista ca. 1600, men den lå på denne tiden som anneks til Leikanger hovedkirke (JBB 76, 134ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Eldre beskrivelse:
Det fins i dag ingen synlige spor etter kyrkja, men i 1993 vart restar av langveggane påvist ved pløying. Kyrkja vart registrert og området bandlagt same år. Under registreringa fann ein bein i åkeren. Området er i dag synlig som ein open firkant midt ute i åkeren.