AUKRA [Nord-Aukra], gnr. 1 Aukra prestegard (Akerø sogn). Eldste omtale av kirken er i 1495 (Okrøy kirke, DN I:984). Nåværende kirke står på (gnr. 1) Aukra, en tømmerkirke med åttekantet grunnplan bygd 1836. Den eldste kjente kirke var en stavbygning som i 1648 ble tilbygd to tverrskip i tømmer slik at grunnplanen ble korsformet. I 1663 ble stavkirkens kor, som var den siste rest av denne kirken, revet og erstattet med et kor i tømmer. Denne kirken brant ved lynnedslag i 1709, og i 1712 sto en ny tømmerkirke med korsformet grunnplan ferdig. Denne brant som følge av lynnedslag i 1772. På den brente kirkens tomt ble det kort etter (1774) reist en ny tømmerkirke med korsformet grunnplan – denne gang uten tårn – men også denne brant som følge av lynnedslag, i 1834. I 1836 sto nåværende kirke ferdig (Julnes & Rød 1985:10ff). De eldre kirkene ser ut til å være reist på samme tuftsted, men fra eldre foto ser det ut til at nåværende kirke er reist inntil men øst for den gamle kirkegården. I 1589 var Aukra hovedkirke med annekser på Vågøy, Bud, Hustad, Harøy og Sandøy (Thr.R. 65f). I 1755 ble Bud og Hustad skilt fra Aukra som eget prestegjeld med Bud som hovedkirke (Aas 1985:14ff). Schnitler beskrev forholdene på øya i 1768 (1974:93): ”Paa Øen ligger Agerøe-Præstegaard af en smuk Situation, tæt hos staar Kirken (…) Øen har vidløftige udmarker myrede og begroede med Lyng, derfor ikkun 12 Gaarder, ingen Skov, da paa de flæste stæder i heele Præstegiældet brændes Torv”. Ved bispevisitas i 1432 skulle erkebiskop Aslak Bolt ha j Aukrene, iiij næter (AB 190), og i 1539 var Aukra fortsatt hovedkirke (DN XI:652). Stedet der folk fra Otrøy landa (sør for kirken) etter overfart heter Kyrkjeberget, og samme navn finnes nord for kirken (Kjerkjeberget). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69).