NYKIRKE, gnr. 142 Buskerud (Nykirke sogn). Kirken står på bnr. 61 under Nyhus av (gnr. 142) Buskerud, og den ble reist i 1847. En stavkirke ble på 1660-tallet utvidet med nytt kor og tverrarmer av tømmer, og i 1692 ble de siste rester av stavkirken revet og erstattet med en tømret del. Det var denne tømmerkirken som ble revet på 1840-tallet. Kirkegården var 1736 – og så seint som 1824 – omgitt av tømret stokkverk, men har seinere fått steinmur. Mot nord og øst er (rester av) denne bevart (NK 322f, 332). Dagens kirke virker å stå på samme tuftsted som der middelalderkirken stod. Eldste direkte omtale av et prestbol til kirken er i 1533. Det må ha ligget nær kirken, da en fortegnelse i 1514 har innførselen Prestegardh i Tverdalen på plassen foran Buskerud, så rimeligvis var prestbolet et tidligere bruk av Buskerud (jfr. Buskerud med Nyekirche 1668, NG 238). Brukt skal visstnok i dag hete Nyhus. Kirken er ikke nevnt i RB. På 1590-tallet ble det holdt tjeneste i kirken kun hver fjerde søndag (JN 350). Det er ingen omtale av prestbol på Biskopsrud verken på 1570- eller 1590-tallet, og det lå ingen skyldparter – verken med eller uten bygsel – i Biskopsrud eller Nykirke til Heggen hovedkirkes mensa på 1570-tallet (St. 203). Biskupsruð/-rydningen sikter til at gården har vært geistlig gods. Gården ble i 1418 gitt til Olavsklosteret i Tønsberg, og i 1568 lå den som krongods under Buskerud len og var fogdegård. Den ble i 1668 solgt til en privatmann. Som fogdegård ga den navn til fogderiet, og da dette ble slått sammen med Bragernes fogderi i 1669 ble navnet overført på amtet og seinere fylket (jfr. Bratsberg og Nednes som også var fogdegårder) (NG 243). (kartreferanse: CF 044-5-2). (Kildegjennomgang til registreringa va middeladerkirkegrårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)