OL, gnr. 4 (= 229) Kjerkol (Kvam sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Ooell/Ool k., OE s. 46, 84). Kirken skal etter tradisjonen på stedet ha stått på bnr. 1 av (gnr. 229) Kjerkol, på ei lita hylle i terrenget kalt Kjerkreita og som nå er omgitt av gårdsveier på tre sider. Veien på oppsiden av tuftområdet er den gamle veien inn til Snåsa. Det er svært grunt jordsmonn på stedet, og det kjennes heller ingen tradisjon om gravlegging eller kirkegård her. På 1930-tallet kunne det fortsatt observeres et steinfundament for en vest-øst orientert bygning på denne hylla. I 1589 ble kirkene på Ol og Kvam overført som anneks fra Snåsa til Stod prestegjeld. Da Schøning besøkte prestegjeldet i 1774 var Ol kirke forlengst nedlagt: “Kirkhool Capell (blev nedlagt) omtrent Aar 1692 efter visse kongelige Commissariers Anordning”. Etter nedleggelsen inngikk Ol sogn i Kvam, men Stod prestegjelds grenser forble de samme. Muligens ble ikke kirken på Ol revet umiddelbart etter påbudet i 1692: “I 1774 skriver futen Gunnerus i sin ‘Efterretning om Inderøens fogderi’: ‘I gamle tider har på gården Kirckol stået en kircke, men samme er for lang tid siden nedrådned og delvis bortflyttet.’ Dette tyder på, at kirken, iallfall en tid, har fått stå til den tok til å råtne ned”. Det finnes også tradisjon om at materialer fra kirken ble gjenanvendt andre steder. Ol kirke hadde på 1600-tallet ingen tiendeinntekter, kun avkastningen fra fem kirkekyr (Brendalsmo 2006:652f m/ref.). Det finnes ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til Ol kirke. På Kjerkol er det blitt oppbevart fragmenter av et vindu med blysprosser som etter tradisjonen skal ha hørt til i kirken. En stor flat steinhelle som menes å ha vært alterplate i kirken ligger gjenanvendt i et uthus på Vestre Kjerkol (Taraldsen 1938). Det er tidligere ikke kjent at det skal ha vært fornminner på Kjerkol, men i følge gårdbrukerne her er det på Østre Kjerkol blitt funnet et leggbein av menneske ved jordarbeider og på Vestre Kjerkol en tømret kiste (Taraldsen 1938). I begge tilfeller er dette i noe avstand fra der kirken skal ha stått. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkeststeder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)