OS, gnr. 55 Os (Os sogn). Middelalderkirken sto på (gnr. 55) Os og var høyst sannsynlig en stavkirke, og denne sto fram til den ble erstattet i 1624 av en tømmerkirke. Ny kirke, den nåværende, ble bygd 1870 like sørvest for tømmerkirken som så ble revet da nykirken sto ferdig (NK I/2:41ff). I 1328 går det klart fram av et brev (DN VIII:84) at det var prest og prestebol på Os og prest på (65) Bø. 10 år seinere ser det derimot ut til at det er felles prest for Os og Bø, og at presten satt på Os. Dermed er det rimelig å se for seg at Os var hovedkirke i 1339 (DN IV:237, IX:119) med sira Peter som prest, og at Bø var anneks. Kirkegården er blitt utvidet flere ganger: 1822, 1860-tallet (mot sør), 1884, 1918 og seinere. En gravplass på (54/10) Kuventre ble innviet i 1993 og en på Nordre Nesset i 1980 (NK I/2:51). I 1306 ble det ført landskyld kun til mensa, seks skyldparter foruten åbølet, og heller ingen tiendeopplysninger (BK 64a-b). At begrepet Oussz prestegieldt i 1660 benyttes i summeringen av hovedprestens inntekter til mensa i det daværende Fusa prestegjeld (JBB 199) skyldes trolig at Fusa kirke helt nylig var blitt etablert som hovedkirke og at Os tidligere hadde hatt denne status. I skråningen rett vest for kirken heter det Likbrekka, kort nordnordvest for kirke og prestegård heter det Klokkarbrekka, og nord for tettbebyggelsen ca. 1970 heter det Prestegardskogen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)