OSEN, gnr. 20 Osen (Osen sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 20) Osen er i 1589 (Thr.R. s. 72). Schøning noterte lite i 1774 (I:331f): “De fleeste Gaarde [i Bjørnør tinglag] ere her smaae og meget faae store. Den største er den Gaard Oosen, hvor Annex-Kirken for Oosen Sogn staaer (...) en liden Træebygning, opført 1655, hvilket Aarstal staaer paa Stolene i Kirken”. Kirkene på Osen, i alt fem eller seks, ser ut til å ha hatt kort levetid. Det er sannsynlig at en historikk vil se ut som følger. Det er mulig, ut fra en tolkning av kirkeregnskapene for perioden 1643-45, at det ble bygd ny kirke på Osen rundt 1589 og at denne gjennomgikk en storreparasjon i 1645. Muligens kan Osen kirke ha blåst ned rundt 1690 og den nye ble bygd på samme sted. Mer trolig kan nybygget ha skjedd noe seinere og av andre årsaker: “Den gamle kirken var en liten langkirke av tømmer, oppført i 1716. Den hadde i lengre tid vært i dårlig forfatning og for liten for menigheten. I 1834 klaget den over kirkens tilstand”. Nybygget sto nesten ferdig i oktober 1837 da en orkan la det hele flatt, og først i 1840 ble ny kirke innviet – bygd delvis av de brukbare materialene fra den nedblåste kirken. Resten av den gamle kirken ble da solgt til lensmannen og hogd opp til ved. Den nye kirken viste seg snart å være for liten og for dårlig fundamentert, og en ny og større kirke ble satt opp i 1877-78. Til tross for at Osen kirkested har hatt flere generasjoner kirkebygg, ser det likevel ut til at kirkene hele tiden har stått på samme tuftområde innenfor en radius av noen få titalls meter. Kirken som ble reist i 1837 (og 1840) stod sannsynligvis på samme grunnmur som tømmerkirken fra 1716, og den nåværende kirken står få meter vest for tuften etter disse (to) tre tidligere kirkene. Kirkene var heller ikke store. Skipet på kirken som ble reist i 1840 var 12,5x3,5 m og koret 5x5 m. Kirkegården oppe rundt kirken er nedlagt og en ny er anlagt på flatene nede ved elva, drøye 500 m mot vest. Tuftesteinene for 17- og 1800-talls kirkene er godt synlige på plenen rett øst for kirken fra 1877-78, og et bårehus med toaletter er satt opp midt i kirketufta. I dag avgrenses kirkegården mot øst ved et gjerde rett bak bårehuset, men den skal tidligere ha strukket seg enda noen meter lenger mot øst, til et eiendomsskille (Brendalsmo 2006:394f m/ref.). I 1589 lå Osen kircke som anneks til Roan kirke i Bjørnør prestegjeld og ble betjent av kapellanen som bodde med presten på gården Roan (Inroden) i Bjørnør. Kapellanen hadde fri kost og 10 daler i lønn og Osen kirke ble betjent to av tre helligdager. Også i 1774 (Schøning I:331) og 1898 (Helland 1898:3) var Osen annekskirke i Bjørnør prestegjeld. At Osen har vært en sentral gård til alle tider vises ved fornminnebestanden: “Det er ogsaa flere redskaper fra jernalderen som er funnet paa Osen gaard. Fra middelalderen er det gjort flere funn. Det har vært en mengde gravhauger i Osen, ‘munkhauger’men de fleste er naa borte. Ved Osen kirke saaes i 1873 mange store og smaa hauger, runde og aflange, hvorav en del uskadte” (Rygh 1880:2). Det er ingen synlige gravhauger nær ved kirkestedet i dag. Derimot lå i 1994 restene av hva som må være en del av en bautastein, ca. 1.5 m i lengde, plassert på plenen ved innkjøringen til kirken rett sørøst for koret. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)