Domkirken er byens andre domkirke – den tredje om vi regner med Hallvardskatedralen i gamle Oslo. Den ble innviet på Allehelgensdag 1697 og gitt navnet Vor Frælsers Kirke. I over 100 år var dette byens eneste kirke. Den ble oppført i en tid med pengeknapphet og fikk derfor et nokså spartansk utseende, og tårnet ble bare provisorisk avsluttet med lavere høyde enn planlagt. Kirken ble sterkt ombygget på 1800-tallet. Blant annet ble tårnet forhøyet under denne moderniseringen. Den fremstår likevel som lite prangende i forhold til domkirker i andre europeiske hovedsteder.
Siden 1905 har hovedstadens og residensstadens Domkirke vært brukt til kongelige bisettelser og som vielser. Den brukes også ved statsbegravelser og ved markeringer av andre viktig nasjonale begivenheter og merkedager.
Rundt kirken ble det opprinnelig anlagt en kirkegård som ble kalt Urtegården – dagens domkirkepark. Kirken lå den gang med beitemark like på utsiden, og det ble anlagt ferister i portene inn til kirkegården for å holde beitedyr ute. Dette er opphavet til navnet «Kirkeristen» på basarene som omkranser domkirkeparken.
I 1859 sto basarene ferdige, opprinnelig med slakterboder. Idag inneholder de et fargerikt handels- og kunsthåndverksmiljø.