RINDALEN, gnr. 18 Rindalen (Rindalen Eldste omtale av kirken er i 1548-49 (Rindall kiierckiie, NLR VI:164). Nåværende kirke står på (gnr. 18) Rindalen. Kirken ble i 1661 beskrevet som en stavkirke med korsformet grunnplan. Takrytter over krysset var blitt bygd i 1649, og det ble samme år bygd en ny korsarm – trolig en utskifting av et eldre bygningsledd da hele kirken i 1684 ble betegnet som kassabel. Den ble revet fem år seinere, og ny kirke ble samme året reist på den gamle tufta, men vigsling fant ikke sted før i 1693. Rundt 1870 fant man det nødvendig å bygge ny kirke, den gamle var liten, kald og i dårlig stand. Nåværende kirke sto i 1874 ferdig om lag ”ca. 100 Alen søndenfor den gamle paa en ny Tomt afstaaet af Rindal Præstegaard”. Kirken er en langkirke i tømmer med et lite kortilbygg i øst, tverrskip og tårn delvis bygd inn i skipet i vest. I de 1 ½ år mellom rivingen av gammelkirken og ferdigstillingen av den nye ble de kirkelige tjenester holdt rundt om, derunder i hovedlåna på Stortiset (Hyldbakk 1957:142ff, Børset 1999). I 1589 lå Rindalen som anneks til hovedkirken på Stangvik (Thr.R. 70), og i 1857 ble det eget prestegjeld (NG 421). I 1959-61 ble kirkegården spadd om (Børset 1999:33). Under bnr. 11 ligger et område rett ved et stort sandtak, kalt Prestgardslættet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)