RINGEBU (hovedkirke), gnr. 64 Ringebu prestegård (Ringebu sogn). Kirken står på (gnr. 64) Ringebu prestegård hvis opprinnelige navn ifølge lokal tradisjon skal være Nordrum (NG 144). Ved de arkeologiske undersøkelsene i Ringebu stavkirke 1980-81 ble det dokumentert spor etter en eldre kirke, og denne kunne dateres til 1000-tallet. Den nåværende kirken ble bygd tidlig på 1200-tallet (Skre 1988:41f). Prestegården brant 1742 (Schøning I:141). 1743 var Ringeboe hovedkirke med annekser på Fodevang og Wennebøjden samt Dybdalens capel ”i Setningsdahlens alminding, 4re miile i fiældet, tilhørerne bestaaer alleene af 3 matriculerede gaardparters opsidere og underliggende huusmænd som af almindingen ere opryddede og derfra afhændede til dessen beboere, hvilcke haver der selv bekostet sig denne liden nye kircke opbygget”, (Røgeberg 2004:300f). På ei slette mellom kirken og elven, kalt Gilles-vollen observerte Schøning (I:135) i 1775 rester av bygninger og kjellere, av ham tolket som spor etter et gildehus. Gilldisvellinom ble i et diplom fra 1305 eller 1356 (Schøning I:135) kalt herredsstevnebøen i Ringebu. Gildersvollen er i dag bnr. 22 under prestegården, beliggende tvers av veien for kirken. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).