Det fins ingen sikre spor etter kyrkja og den er heller ikkje sikkert lokalisert. RUTLE, gnr. 7 Rutle (Gulen sogn). Første og siste omtale av kirken er før 1340 (Rutszla kirkia, BK 53a). Tufta etter en kirke på bnr. 1 av (gnr. 6) Kyrkøy var fortsatt synlig tidlig på 1800-tallet (Neumann), trolig i området inntil gammeltunet i nordøst (Buckholm 1998:25). ”Øst for gaardens huse paavises tomten, hvor indgangen til kirkegaarden paa den sydvestre side bestemt sees. Skibets dimensioner kan maales efter korvæggens tydelige fundamenter, og er efter mine maal 10 [11?] m i længde, 6,60 i bredde, hva der paa det nærmeste svarer til det af Neumann pågivne. Afstanden fra korvæggen (mellem skib og kor) til kirkegaardsmuren er 8 m, men koret har ikke gaaet helt du til denne; fra vestre kirkegaardsmur til skibets vestside er der 8,70 m, fra sydsiden til skibet 10,30 m og paa nordsiden til skibets nordre væg indtil 11 m Muren har i nordvest og sydvest været afrundet, ligesaa i nordøst, men har overalt fulgt terrænet, en liden flade, med skraaning i nord og øst. Korets maal kan ikke nu bestemmes, da dets plads optages af en liden ager” (Bendixen 1903:162). Kyrkøy lå tidligere som del av (7) Rutle, sammen med (5) Rutledal. Bnr. 7 av Rutledal heter Husebø. På 1700-tallet fantes det tydeligvis et kirkeflyttingssagn, der kirken på Kyrkøy skal ha blitt flyttet til (4) Losnegård (NG 214). Et annet gjelder kirken på (85. 86) Bø (Bø sogn): ”Et sagn forteller at Rutleholmen var utsett til kirkested, og at materialer var tilført, men at disse blev tat av sjøen og drev op i Bøfjorden til det nuværende kirkested [på gnr. 85 Ytre-Bø]. Dette opfattet man som en styrelse av forsynet, og kirken blev bygget i Bø (…) Men der er et andet sagn om at en kirkebaat fra Espeland i Bø kom bort paa overfarten til Kirkjeøyna en søndag (…) Ialfald viser dette sagn [om kirkebåten] at minnet om Rutlekirken ikke er utdødd” (Aaberg 1929:53f, Aaraas & al 2000b:46). Før ca. 1340 lå det kun fire skyldparter til mensa og ingen til fabrica (BK 53a). Av samme sted framgår det at på denne tiden ble Rutle kirke betjent av presten ved Bø kirke, i og med at denne tok både prestetienden og leieinntektene av femten kirkekuer (jtem fimtan kyrr er prest i Bø tækr læighur af með fyrsaghdre tiund firir starf sitt). Bendixen (op.cit.) mener det var egen prest på Rutle rundt 1350, noe ovenstående viser at ikke kan ha vært tilfellet. Rett ut/nordøst for Kyrkøy heter det Kyrkjesundhamn og Kyrkjesundholmen. Øya ligger ytterst i Sognefjorden der Sognesjøen begynner. Over åsen mot sørvest heter det Krossane.