RÆLINGEN, gnr. 99 Fjerdingby nordre (Rælingen sogn). Rælingen kirke står på bnr. 25 av (gnr. 99) Fjerdingby. Rundt 1600 ble det reist en liten tømmerkirke, og denne ble i 1828 ble erstattet av en tømmerkirke som fortsatt står (NK 146). Kirkene ser hele tiden ut til å være reist på samme sted. Et bruk av Fjerdingby heter (99/23) Kirkeby, men dette er ikke ført hos Rygh. Ut fra lokaltopografien utgjør dagens Fjerdingby et velavgrenset gårdsvall med bekker som grense i nord og sør og Øyeren mot øst, men gårdsnavnet antyder at det kan være et bruksnavn (-by). I så fall kunne Rælingen ha vært navnet på denne enheten (jfr. NG 237). Fjerdingby var likevel bruksdelt ca. 1400 (Fiardanarby ok nørdra gs, RB 405), så det rimelige er at Fjerdingby nordre og (98) Fjerdingby søndre utgjorde opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1393, og det lå heller ingen bygselpart i Fjerdingby til mensa ved Fet hovedkirke på 1570-tallet (St. 125f), hvilket kunne ha indikert et tidligere prestbol. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger firir Fith ok Aker og kirkene på Rælingen og Lørenskog, og han tok 4 huder i katedratikum for Fet og 1 firir Ræling ok Løyrinskogh (RB 561, DN VI:448). Aker var bygdenavnet på den del av Fet sogn som lå vest for Glomma og den del av Skedsmo sogn som lå øst for Leira (NG 245).