Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: SANDBU ST. OLAV(?), gnr. 15-19 Sandbu nedre og øvre, Sandbu sørigård, Sandbu nordigård, Nord-Sandbu øvre (Vågå sogn). Kirken er siste gang nevnt 1503, og ifølge tradisjonen 1775 stod kirken ¿strax ved, og ovenfor Sundbu, hvilket ble belagt ved de mange Menneske-Been, som der af Jorden opgraves¿ (Schøning I:79). Sandbu har vært i flere ridderes eie i middelalderen (Schøning I:38-43). ¿Både på Sandbu og Tolstad var det høgjendekyrkjor eller privatkyrkjor for dei forneme ættene som budde der. Døypefonten frå Sandbukyrkja er enno på garden, og fonten frå Tolstadkyrkjo finst enno att på samlingane på Maihaugen (¿I gamle dågå¿, s. 19)¿ (Skrede 1964). Dedikasjonen er etter Rygh med utgangspunkt i et brev fra 1491 (DN I:1008), der det blir nevnt at messe ble holdt på Sandbu bl.a. på St. Olavs dag (NG 97). Dette året ble det gjort en avtale mellom presten på Vågå og Sandbumennene, at som motgave mot landskyld skulle presten holde tre messer på Sandbu slik det hadde vært fra gammelt (presthen aff Vlenshoff burdhæ ath haffuæ mæssæ i Sanbo wor nw thet waar saatemaal i dannemenss a hørendhe ath presthen a forde Wage haffuæ mæssæ i Sanbo som gammelth haffuer wareth tridiæ dag jwlæ tridiæ dag paaske ok sancti Olaffz dagh for gamlæ gaffuer). Brevet antyder at kirken på Sandbu lenge hadde hatt status av gårdskapell (oratorium), men at Sandbumennene hadde kjøpt seg noen årlige messer i kapellet. På 1570-tallet lå det ingen skyldparter i Sandbu til mensa ved Vågå hovedkirke (St. 167) og som kunne indikert et tidligere prestebol til kirken på Sandbu, men det lå en stor part (4 huder) i Sanndbo til kirkens fabrica (St. 168). (kartreferanse: BU 091-5-3). Kirken: 1491 (presthen a forde Wage haffuæ mæssæ i Sanbo som gammelth, DN II:966), 1503 (testamentarisk gave fra Vågåpresten til Sandboss kirkie i tiere tunne ok brodløn meth, DN I:1008)
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kirken er siste gang nevnt 1503, og ifølge tradisjonen 1775 stod kirken ”strax ved, og ovenfor Sundbu, hvilket ble belagt ved de mange Menneske-Been, som der af Jorden opgraves” (Schøning I:79).