Lokaliseringen av kirkestedet er uavklart. Bakgrunn for grov lokalisering er dette: SELNES, gnr. 94/1-3 Selnes (Hemne sogn). Den eneste skriftlige omtale av en kirke på (gnr. 94) Selnes er et forklarende tillegg hos Aslak Bolt i 1432 (s. 62): Thessa jorder lago till Sellnes kk. j Hempne som no er nider fallen, derunder Selnes all eign. Samlet lå det noe over 6 spann til Selnes kirke. Vi ser her et eksempel på at den landskyld som lå til en lokal kirke ble lagt under erkebiskopen fordi kirken var nedlagt. Dette var vanlig prosedyre i slike saker. Schøning har ingen tradisjon om denne kirken, men Rygh (1901:100) nevner at ¿en slette nedenfor gården kalles ennå Kirkevolden¿. Et område der det er gjort flere funn og observasjoner ved jordarbeider i nyere tid ligger på åkerflatene ned for bnr. 1, mens navnet Kjerkevollen i dag blir lokalisert noe lenger øst, på jordet ned for bnr. 3. Det finnes ingen tradisjon på gården om funn av skjeletter eller kister nede på åkerområdene. Muligens kan det ha ligget en gravplass til kirken da den i følge Aslak Bolts jordebok hadde skyldparter i til sammen 14 gårder hvorav 11 lå på østsiden av Hemnefjorden. Slikt jordegods ble gjerne gitt kirkene mot årlige sjelemesser. Hallan (1959:103) mener presten ved Selnes kirke bodde på gården, all den tid Selnes var den eneste gården som denne kirken eide fullt ut. Dette bekreftes ved at det heter Presthusvika helt øst på det neset der gårdene ligger (Brendalsmo 2006:424 m/ref.). Det har tidligere funnets en større fornminnebestand på Selnes enn i dag, og Nicolaysen (Aarb. 1869:175, jfr. Rygh 1880:35) nevner flere gravhauger ¿deriblant som det synes en langhaug¿. Dette gravfeltet på Stangneset, en odde ut i fjorden rett ned/nord for Selnesgårdene, blir behandlet av Farbregd (1978). Gravene kan dateres til både eldre og yngre jernalder. Ei nausttuft skal det også ha vært på vestsiden av neset. Ved dyrking i nyere tid er det blitt funnet både brent treverk, aske og flere solide fundamentstabber på et relativt avgrenset område rett ned/nordnordvest for bnr. 1. En stolpe eller stabbe fra dette området er radiologisk datert til 7-800-tallet. Trolig er dette rester av det eldre gårdstunet.