SKAGE (HUNN), gnr. 13 Hunn (Skage sogn). Eldste omtale av kirken er i 1507 (Skaga kirkia i offuer halffuo Nommedal, DN X:298), men sognet nevnes 1432-34 (Hunnar sokn, AB s. 87). I følge kirkeregnskapene på midten av 1600-tallet var den da stående kirke på (gnr. 13) Hunn en stavbygning. Denne var for liten og ble derfor forlenget noe mot vest. Trolig ble ikke denne utvidede kirken revet før i 1726, da en laftebygning ble satt opp på samme tomt som den forrige kirken. I 1903 ble det igjen oppført ny kirke på Skage, den nåværende, og da litt til side (nord/nordøst) for den gamle kirken inne på kirkegården. Også denne var en langkirke av tømmer. I 1589 var Skage kircke anneks under hovedkirken på Ranem. Sognepresten skulle besørge tjeneste ved Skage kirke hver femte helligdag. Også i 1597, 1774 og 1909 var Skage anneks under Ranem. Biskop Nannestad noterte i 1750 at kirkegården på Skage, i likhet med de fleste andre trønderske kirkegårder, var avgrenset ved en (forfallen) kirkeplank og ikke en steinmur. Årsaken til vekslingen fra 1430-tallet og tidlig 1500-tallet mellom sognenavnene Hunn og Skage er mest trolig at (nåværende gnr. 10) Skage er utgått av (13) Hunn i løpet av seinmiddelalder som selvstendig driftsenhet. Gårdsgrensa går midt gjennom kirken, selv om både kirke og kirkegård i dag ligger på (13/71) Hunn – rimeligvis etter arronderinger. Schønings kart over landskapet ved Skage og Hunn viser at kirken på 1770-tallet sto få meter vest for gårdsgrensa mellom Skage og Hunn, på Skages grunn (Brendalsmo 2006:674f m/ref.). Det er en indikasjon på et tidligere prestebol til kirken på Skage, i og med at bygselen til (14) Belgvoll med 1 øre i skyld – en gård utskilt fra Hunn/Skage i tidlig nytid – i 1661 lå fullt ut til mensa ved Ranem kirke og ble bygslet bort. Skage kirke ble, som Ranem kirke (gårdene Ranem-Haugom med sistnevnte som den yngste), reist i/ved et førkristent gravfelt, og gården Skage bør som nevnt være sekundær i forhold til dette. At navnet på kirken er skiftet over fra Hunn til Skage kan muligens skyldes at sistnevnte gård på slutten av 1400-tallet ble den sosialt og politisk ledende enheten av de to. Schøning noterte i 1774 følgende om fornminner på Skage (II:157): “Ved Gaarden Skage, ligger ogsaa nogle faae, af bemeldte Høie”. I følge Groven (1968:43ff) skal det ha vært fire gravhauger på Skage samt 40 på Hunn fordelt på tre gravfelt. På Schønings kart (Berg & Sinding-Larsen 1968:113f) er det avmerket en nærmere 3 m høy bautastein under 100 m sørøst for kirken. Det er i dag ingen synlige fornminner i området nærmest kirken på Skage. Området mellom skolen og kirken heter Kjerkøkra (Groven 2003:14). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)