SKEI (OGNDAL), gnr. 39. 40 (= 175. 176 - nytt gbnr 486/1) Kjerkskei (Ogndal sogn). Eldste omtale av en kirke er i 1533 (Skeide k., OE s. 46, 83), men den har dessuten deler av en døpefont i granitt datert til 1250-75 (Solhaug 2000:83). I følge Schøning ble det bygd ny kirke på (gnr. 175) Kjerkskei i 1664. Det er likevel mulig at det kun var snakk om en ombygging av en eldre trekirke, slik vi finner det for flere andre kirker på denne tiden. Trolig er koret i nåværende kirke en rest av skipet i den kirken som stod der fram til 1664. På fotografier fra rundt 1900 ser vi at Skei kirke ikke har sakristi øst for koret, så koret fra gammelkirken er uansett ikke bevart. Schøning karakteriserte kirken på følgende vis i 1774 (II:98): “Skey Kirke er vel ogsaa en Træebygning, men rummelig, opbygd paa ny igien 1664, og har et smukt Taarn. Begge Kirker [Henning og Skei] ere takte med Bredder”. I og med at kirken er en laftet tømmerbygning, og Schøning i 1774 karakteriserer den som rummelig, taler mye for at det stående kirkebygg faktisk ble satt opp på 1600-tallet. Gjennomgangstonen hos Schøning i de tilfeller hvor han observerer en stavkirke er at disse er svært små og mørke. Helland mener byggeriet i 1664 resulterte i et nybygg på samme sted som den foregående kirkebygning. Det nåværende vesttårnet ble reist i 1911. I løpet av somrene 1879 og 1880 ble hele den gamle delen av kirkegården planert “ved dugnad”. I 1589 lå Skedtz kircke som anneks til Mære hovedkirke i Sparbu prestegjeld. Skei var fortsatt anneks under Mære i 1774 og i 1909 (Brendalsmo 2006:638f m/ref.). Det finnes indikasjoner på et tidligere prestebol til Skei kirke, ved at et av brukene på Skei var fordum Embedsbolig for den residerende Capellan (Kraft 1835:110). Ingen av topografene har opplysninger om fornminner på Skei. Det er likevel allment kjent at det finnes flere gravhauger og -røyser på gården (Aarholt 1994:237). Rett utenfor kirkegårdens nordvesthjørne ligger det fortsatt en stor gravhaug, og i en rekke mot gårdstunet vest for kirken ligger ytterligere fire-fem hauger øverst på en liten bergrygg. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-70).