SKJÅK, gnr. 21 Skjåk nedre (Skjåk sogn). Nåværende kirke står på (gnr. 21) Nigard Skjåk. Det er mulig at kirken på Skjåk i 1429 stod til forfalls eller hadde brent, for biskop Sigurd bestemte da at en kirke på (gnr. 68. 69) Andvord skulle flyttes til Skjåk (DN I:758, 759). ”Kapellkyrkja på Andvord var ei stavkyrkje utan tårn, men med ein takryttar som klukkhus. Ho var ei langskipa kyrkje med svalgangar rundt. Kapellkyrkja vart sett opp nokre få skritt nedanfor husi på Nigard Skjåk, og vart nytta som soknekyrkje til 1630. I 1631 vart det bygt ny soknekyrkje på Skjåk av laftverk med eit lite tårn som klukkhus. Ho stod til om lag 1740” (Bruheim 1952:17). Nåværende kirke ble bygd 1752 (op.cit. s. 33), ifølge en erklæring fra Stiftsdireksjonen 1750 ”paa den gamle Schieager Kirkes grund” og på betingelse av at annekskirken på (gnr. 66) Nedre Hove samtidig ble revet (op.cit. s. 27, jfr. s. 28). Det kan se ut til at kirkene på Skjåk hele tiden er blitt reist på samme sted. Trolig lå kirken på Hove som anneks til Skjåk allerede før 1283 (DN I:287), og det var prester på Skjåk i alle fall fram til siste halvdel av 1300-tallet. 1363 lå kirkene på Bø, Gjeilo og Nes som anneks til Skjåk kirke (DN I:377). I løpet av 1400-tallet ble Skjåk anneks under Mo (Lom), for seinest 1498 blir prestegården omtalt som forhenværende prestegård idet den da ble makeskiftet bort av hovedpresten på Mo (DN II:999). Dette vises også ved at Prestagarden ikke ble ført til mensa ved Lom hovedkirke på Mo på 1570-tallet (St. 169f). Muligens kan det ha skjedd allerede før 1449, for da lå Skjåk i Mo sogn (DN VII:438). Rett nordøst for kirken ligger en liten holme i Otta kalt Klukkarøyé. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)