SKÅDEN ST. LAVRANS, gnr. 47 (=127) Skåden (Innvik sogn). Eldste – og eneste – omtale av kirken er ca. 1330 (Skodynar kirkia eðer Lafrans kirkia, BK 14a). Kirketufta var rundt 1930 mulig å identifisere på bnr. 9 av (gnr. 127) Skåden, og etter dette skal kirkegården ha målt 22 x 16 m. ”I den indre part nær kyrkjegardsmuren hev synt tufti etter kyrkja, som hev vore svært liti, berre umlag 6 m brei. Tufti hev vore kalla Kyrkjegarden til siste tid. Etter gamall segn vart timberet av Skodinar-kyrkja nytta i stabburet paa prestegarden. Timberet er uvanleg tjukt og er sikkert fra amidalderen (…) All farge [på dekoren på disse stokkene] er limfarge”. Ifølge lokal tradisjon skal Skåden i eldre tider ha vært et høvdingsete (Aaland 1932:100). Lokaliteten ligger ifølge Bendixen rett inntil/øst for veien Innvik-Utvik, og der står i dag to nybygde hus på området. Da området ble ryddet i 1910 ble det observert graver, og tidligere en steingard som avgrenset området (Buckholm 1998:15, 40). Ut fra opplysningene i BK lå det da litt landskyld til fabrica men intet til mensa, og det er ingen opplysninger om tiende eller prest (BK 14a). Trolig lå kirken på dette tidspunkt som anneks til Innvik kirke 1 km unna og ble betjent derfra, noe som vel bekreftes ved at en sira Roghnaldr er nevnt ved begge kirker (BK 13a hhv. 14a). (kartreferanse: AS 090-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Kyrkja skal ha stått på ei mindre flate 5 m.o.h. A for vegen mellom Innvik og Utvik.