Lokaliteten for kirken i Soknedal er flere ganger blitt endret, men hele tiden innenfor det området som dekkes av opphavsgården Hov. Ifølge lokal tradisjon skal eldste lokalitet for kirken på Hov være på et jorde 500 m rett nord for nåværende kirke, øst for den gamle kongeveien over Hovsmoen, på grunnen til (gnr. 134) Hov. Stedet kalles etter tradisjonen Korslykkja. Det er ingen lokal tradisjon om funn av skjeletter eller kister på dette stedet. Denne kirken ble revet tidlig på 1650-tallet, for 3. søndag i advent året 1651 ble en ny kirke i Soknedal innviet. Denne var blitt bygd på (64=135/1) Presthus` grunn, 120 m sørvest for den forrige og på den andre siden av veien, rett ved en stor gravhaug. Kirkegårdsmuren er fortsatt intakt og det er satt opp en bauta omlag der koret skal ha stått. Kirken fra 1651 skal ha vært en langkirke, 7-8 m bred og rundt dobbelt så lang. I 1861 ble det vedtatt å bygge ny kirke da den gamle var for liten og taket dessuten i svært dårlig stand. En langkirke i tømmer ble innviet i 1864 helt sør på hovedplatået, på (134) Hov, om lag 450 m sørøst for der hvor den forrige kirken hadde stått. Bygningen brant i 1932 men ble nybygd samme året på den forrige kirkens fundamenter (Brendalsmo 2006:484f m/ref.).