HEKNE (SPIND), gnr. 78 (=203) Rødland (Spind sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 203) Rødland er i 1341 (Hælkhna kirkiu, DN XII:93), men prest ved kirken nevnes i 1328 (DN IV:178). Spind var i middelalderen et bygdenavn og således trolig navnet på en gammel storenhet, fra hvilken Rødland er utskilt, mens kirkestedsgården Helkna er et tapt navn. Spind har oprinnelig omfattet mer enn det nåværende Spind sogn, nemlig hele «Spindlandet» samt den halvøya som ligger vest for Spindfjorden, også hele den halvøya som ligger øst for fjorden og som nå er delt mellom Spind, Austad og Å/Lyngdal sogn (NG 213). Ca. 1620 var Vanse hovedkirke med annekser på Briseid/Herad og Hekne/Spind (St.S. 247f). Nåværende Spind kirke, en tømmerkirke med korsformet grunnplan bygd 1776, står rett inntil Kirketjønn. Den avløste en eldre tømmerkirke som sto 9 favner (ca. 20 meter) øst for den nåværende, noe lavere ned i terrenget. Da nåværende sto ferdig ble gammelkirken revet (Birkenes 1950:38). Den gamle kirkegården rundt der den gamle tømmerkirken sto er intakt, og ny kirkegård er etablert i ei langstrakt glove rett nord for kirken. Nord på øya, under (gnr. 69=194) Grobo kort vei øst for gårdstunet ligger Kirkefjellet. Sørvest for øya, i sundet mellom Lista og Spind, ligger (61=186) Prestøy ved siden av Tjuvholmen. Det sistnevnte navnet finnes ved samtlige norske middelalderbyer og ved enkelte sentrale gårder, og stedet ble (i alle fall) fra slutten av 1500-tallet benyttet som rettersted. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)