SPYDEBERG STA. MARGARETA (hovedkirke), gnr. 33 Spydeberg prestegård (Spydeberg sogn). Den romanske steinkirken, som hadde rektangulært skip med rektangulært, smalere kor som muligens hadde apsidal avslutning, sto på (gnr. 33) Spydeberg. Den ble revet i 1841 etter en brann og erstattet med en ny kirkebygning, og denne ble trolig reist på den forriges tuft (NK 291). I 1401 ble det ikke ført prestbol til kirken, men først i fortegnelsen over mensalgods lå det en skyldpart ( ½ markebol) i kirkestedsgården (RB 176). Denne er trolig denne parten som over tid er blitt utvidet til prestbol, i og med at Spydeberg seinere framstår som prestegård. Til samme tid lå det til mensa en liten skyldpart i Vatzthuæit j Kirkiu giordi som presten sira Øystein hadde gitt for årtidhold (RB 178), og i 1595 opplyses det at Wadtzthueid er nu Spydeberg Prestegaard (NG 72). Vatzthuæit er således gått inn i Spydeberg (om Vatzthuæit, se nedenfor). I 1401 lå det også en liten skyldpart i Kirkiu rudi til mensa, men dette er (dagens gnr. 7) Kirkerud som ligger drøy 3 km nordvest for Spydeberg kirke (om Kirkiu rudi, se nedenfor). I 1400 ble det notert at det skulle gjøres åbud på prestbolet men ikke hvor ofte, og biskopen under visitas skulle lligge her ij neter og han tok 4 huder årlig i katedratikum (RB 567). 1426 skulle biskopen under visitas ha ij nætter a Spiotaberghi (DN IV:829). I 1478 (uviss dag) var biskop Gunnar trolig på visitas på Spydeberg (DN I:922), 5 mars 1395 var trolig sira Halwarder Gudlæifsson korsbroder j Oslo der i samme ærend (DN IV:640). Fra middelalderkirken er det bevart en romansk døpefont av kleber (NK 293). Av et brev fra 1525 framgår at en Aslak kirkesmidh hadde kjøpt (46) nordre Sundby i Spydeberg (DN XVIII:324), og i et brev 1472 heter det om en bonde at han hog kirkiæ spon (DN XV:99). Øst for prestegården løper Kirkebekken, og et bruk av prestegården (33/42) heter Presthagen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)