ST. PETERS KIRKE OG HOSPITAL. Stavanger middelalderby. Fram til tidlig på 1270-tallet rådet kong Magnus en kirke dedisert St. Peter. Den sto kort vei øst for domkirken i Stavanger, på et høydedrag rett opp/øst for Skolebekken. Daae (1899:117) antar at Peterskirken, sammen med to av de tre kirkene Sørbø, Huseby og Husabø/Egersund, var arv etter dronning Margrete Skulesdatter [1208-1270] (jf. DN VIII:6). I 1270-71 presenterte biskop Torgils sin plan for kongen om å etablere et «almosohus nokor austr ved Petrskirkiu», der bispesetet eide noen åkerstykker (DN X:4). Kongen skjenket Peterskirken til hospitalskirke, og biskopen la en åker (spitalsageren, DN III:41) og noe jordegods til stiftelsen og lovet å oppføre bolig for prest med tyende. På 1740-tallet var stedet fortsatt kjent, selv om amtmannen blandet kortene noe: «Østen fra [domkirken] et lidet stykke, er Stavanger hospitalshuusse med een liden træekirke beliggende, og bliver vdj samme hospital underholdet 9 á 10 fattige lemmer (…) Ellers har i gamle tider i Stavanger været to klostre, nemlig St. Pers, beliggende hvor endnu kalles St. Pers gjærde, nær hos hospitalet, og St. Olavs kloster under kleven» (de Fine 1870:201). Midt på 1500-tallet ble det kongelige kapell på Lista med sitt jordegods tillagt et «Hospital» i Stavanger, og i 1573 får det i tillegg et årlig beløp fra stiftets bønder (Faye 1882:53f). Ca. 1620 lå det ingen inntekter til institusjonen, men bygningsmassen ble vedlikeholdt av forstanderne og disse førte årlig regnskap (St.S. 87). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)