Lokalisering og avgrensing av hospitalet er uavklart. Bakgrunn for grov stedsfesting er dette: ST. STEFAN OG ST. JØRGENS HOSPITAL. Et hospital (spitalen) med kirke dedisert St. Stefan ble i første halvdel av 1200-tallet etablert av kong Håkon Håkonsson noe sydøst for bybebyggelsen (Soga om Håkon Håkonsson kap 333), dvs. på gården Gunnarsbø ute på byneset mot sørøst. Fra 1308 ble sancti Stephani de Tunsbergis et av de 14 kongelige kapeller. I 1349 ble det betegnet spitalsæns j Tunsberghi þen sydra, i motsetning til hospitalet nord ved Lavranskirken. En omtale av anlegget i 1445 benevner det som hospitalis sanctorum martirum Stephani et Georgij, ensbetydende med at det nå var blitt leprahospital. Trolig var Stefanshospitalet opprinnelig var et alminnelig sykehospital, men at etableringen av sykehuset ved Lavranskirken i 1315 forårsaket denne spesialiseringen (Johnsen 1929:239). Hospitalets eiendommer ble fra 1520-tallet en verdslig forlening, men uten forpliktelse om opprettholdelse av hospitalsdriften (NRR I:8, 38). Deretter ble stiftelsens verdier i 1547 lagt til det nyopprettede Oslo hospital «til evig Tiid» (NRR I:96). Området der anlegget lå, ble i etterreformatorisk tid del av byens løkker, inntil det på 1800-tallet ble del av den øvrige bybebyggelse. Ingen spor av det middelalderske anlegget er i dag synlige over bakkenivå, og det er ikke nærmere lokalisert. Rundt 1750 var det fortsatt spor etter kirkebygget: «Man kand og endnu, nogle faa Skridt fra Grunden, hvor Hospitalet har staaet, paa den Nordre Side, see en temmelig stor Fiirkant af store Kampe-Steene som har været lagd til Grundvold for en Kirke-Bygning, og der maa vist nok denne St. Stephans Kirke have staaet» (Müller 1842:55f). En mulighet er at denne kirken kan være identisk med en kirke nevnt 1218 som dedisert St. Thomas (Soga om Håkon Håkonsson kap. 34), og som skal ha stått området ved Haugar, og som kan ha blitt rededisert av kong Håkon i og med etableringen av et hospital til denne. At kongen eide grunnen vises også ved at gården Gunnarsbø er utkilt av gården Túnsberg i vikingtid. (Kildegjennomgang til registreringa va middeladerkieksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo - ny tekst 2016)