FOR (STOD), gnr. 65 (=290) For (For sogn). Eldste omtale av en kirke er i 1533 (Ffor k./Fforkirke, OE s. 46, 84), men det er under byggingen av nåværende hovedhus på prestegården funnet en gravplate (marmor?) som av Magnus Olsen (1960:116ff) ved innskriften er datert til tidlig 1200-tallet, jf. ID 89029. Nåværende kirke står på (gnr. 290) For, om lag 100 m vest for gårdstunet. Da Schøning besøkte For prestegård i 1774 hadde stedet fått ny kirke i 1648, og denne var blitt innredet i 1650, “hvilket sidstmeldte Aarstal staaer over Indgangen til Choret, mellem det og Kirken”. Nykirken “som har et temmelig høit Spiir” hadde dessuten murt alter, “oven paa belagt med en flad huggen Steen, midt i hvilken er indfattet en liden firekantet, hvid, poleret Marmor-Steen”. Til tross for steinalteret, som kunne indikere at kirken var blitt bygd på samme sted som middelalderkirken, ble nykirken reist omlag 100 m vest for der hvor den gamle kirken sto. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).