STOKKE ST. ANDREAS (hovedkirke), gnr. 22 Prestegården (Stokke sogn). Den romanske steinkirken, som i 1886 ble erstattet av en kirke i tegl reist på samme tuft, hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning (Brendalsmo 1990:52, 55). I 1398 ble prestbolet ført som Prestbolet alt men uten skyldstørrelse (RB 58), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Dennes navn er Stokke (NG 179). Gårdshistorien for Prestegården er ikke nærmere behandlet av Rygh (NG 183f). Hvilke andre av dagens gårder som samme med Prestegården har utgjort opphavsgården da kirken ble reist er uklart, men utfra lokaltopografien er det ikke usannsynlig at det kan være (dagens gnr. 23-25) Hval. Et bruk av Prestegården kalles Korsene (bnr. 22/5, eldste omtale Korsen 1593, Korssereng 1604, Kaarsseng 1605, oppført som identisk med engstykket (?) Lindrip 1576, jfr. DN XVIII:28 og NG 183), hvilket vel antyder et kors oppsatt i friluft nær ved kirken. I 1401 skulle biskopen under visitas lligge firir Stokka Skedofuæ ok Arnadal iij neter og han tok (samlet) 6 huder i katedratikum (RB 568). At han var der bekreftes ved brevet av 7. desember 1401 (DN I:578). Et stykke øst for kirken heter det Prestegårdsskogen. Få hundre meter sør for tunet på Prestegården ligger restene av et større gravfelt, og dette ligger på et jorde kalt Prestehagen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)