STOKKSUND (REVSNES), gnr. 96/1 Revsnes (Stokksund sogn). Nåværende Stokksund kirke, en tømmerkirke med åttekantet grunnplan bygd 1825, står på (gnr. 96) Revsnes. Denne gården eller dens oppsittere er ikke omtalt i skattemanntallet av 1520-21 (NRJ II:47ff), ei heller i Landkommisjonens arbeider i 1661. Eldste omtale av gården ser ut til å være i 1664 (NG 14). Trolig er Revsnes rundt denne tiden skilt ut fra (94) Blindvåg i samband med opprettelsen av borgerleiet på Revsnes på 1640-50 tallet. Eldste skriftlige omtale fra middelalderen av et kirkested i Stokksund, som er et fjordstykke mellom Stokkøya og fastlandet, er på et løsblad (vedlegg) til erkebiskop Olav Engelbrektssøns jordebok fra 1533. Etter en oversikt over hvilke gaver folk i distriktet rundt Bjørnør hadde gitt domkirken i godvilje, følger en innførsel (s. 100) som viser at kirken i Stocksundh hadde gitt 10 våger (=5 spann) fisk. Navnet Stokksund og ikke et gårdsnavn benyttes også i 1589 (Thr.R. s. 72), 1520-21 (NRJ II:50) og 1661 (s. 80). Stochssundtz kierche ble i 1661 (s. 82) ført opp som rettighetshaver til ½ øre landskyld i gården Tornes i Åfjord tinglag, hvilket var den eneste landskyldparten denne kirken da hadde. Sogneprest Johan Støren (1746-65) omtalte kirken rundt 1764 som “(…) den nu værende Triangel Kirke, som staar i Revsnesset”, og Schøning hadde 10 år seinere (I:329) den samme plassering: “(...) Refsnæs eller Stoksund”. Kirkeinspektør Titus Bülche nevnte i 1668 Stochsund blant de kirker som da var forfalne og skulle/burde nybygges, og stiftsskriver Anders Kristoffersen Tønder bemerket i 1673 at kirken i Stokksund i hans embetsperiode var blitt bygd på nytt. I regnskapene for Stochesund Capel for årene 1659-63 nevner da også presten flere donasjoner ”til den nye Kirche som skall oplegges”. Den eldste kirken på Revsnes der en kjenner noe til selve bygningen, var mest sannsynlig en tømmerkirke med Y-formet grunnplan bygd i tidsrommet 1668-1673. Rundt 1800 var kirken temmelig forfallen, men etter oppfordring i 1819 fra prosten om å reparere besluttet kirkeeierne i stedet å bygge nytt, og i 1825 ble den nåværende kirken innviet. Men byggplassen for kirken ble, fordi den gamle kirken ble vurdert å ligge for værhardt og brannfarlig til nær gårdshusene på Revsnes, flyttet ca. 70 m mot nordvest, opp på en liten kolle. Den gamle kirkegården er fortsatt i bruk. I 1885 og 1955 gjennom store ombyggingsarbeider fikk kirken den form den har i dag (Brendalsmo 2006:398ff m/ref.). Kirken var både i 1589, 1774 (Schøning I:329) og i 1898 (Helland 1898:12) anneks til Bjørnør (Roan). En rekke faktorer indikerer at kirkebygningen på Revsnes ble reist på 14- eller 1500 tallet som kapell i forbindelse med den store aktiviteten innen fiskeriene på denne tiden: de helt ubetydelige landskyldinntekter som lå til Stokksund kirke i seinmiddelalderen, den store gaven notert i 1533, plasseringen av kirken helt nede i sjøkanten, fraværet av kirkeinventar fra tidlig- eller høymiddelalder samt det faktum at kirken i de eldste kildene er registrert med områdenavn og ikke gårdsnavn. Trolig er gravplassen yngre enn kirkestedet, muligens ble den opprettet i samband med omorganiseringen i 1589. Schøning fikk ikke anledning til å besøke dette området, og han har ingen omtale av verken kirkebygget eller av mulige fornminner i Stokksund. Det ble ikke observert fornminner i området ved kirkegården eller kirken på Revsnes. Kirkegården ble i 1963 utvidet med en parsell mot sørøst, og i 1973 ble nytt gjerde med nye porter tatt i bruk (Ulriksen & al 2000:42). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)