HINDREM, gnr. 98-101 Hindrem (Stranda sogn). Eldste omtale av kirken er i 1589 (Hendrems kircke, Thr.R. s. 47). Kirken sto på (gnr. 98) Negarden rett inntil/nordøst for nåværende tun, og hvor det fortsatt er kirkegård med et lite redskapsskur. Schøning skrev i 1774 følgende om kirken: “Hinrems Annex-Kirkes Bygning, som er kun liden, med et lidet Taarn og Spiir paa, synes ogsaa af ham [pastor Iver Olufsøn i Leksvik] at være foranstaltet, ved Ao. 1665 omtrent, hvilket Aarstal staaer indbrændt paa Kirkens Vinduer”. Schøning viste også til andre steder i kirken hvor det fantes årstall fra samme periode, som et annet vindu i koret (1651) og kirkeklokken (1673). Kraft hevder at Hindrem kirke ble reist i 1616, mens Rosvold med henvisning til at Fredrik III`s navn er innskåret på en del av kirkens stoler, mener det skjedde i 1653. En vindfløy som i dag står på redskapsskuret på den gamle kirkegården har likeledes årstallet 1653. I en besiktigelse fra 1664 heter det om kirken at den “i sig selv [dvs. skibet] var og er liden, førend koret anno 1648 blev tilbygget, og grundvolden derunder og svillerne er skrøbelige”. Dette må bety at stedets middelalderkirke fikk nytt kor i 1648 slik Røstad kirke fikk det i 1652-54, og at også kirken på Hindrem ble fornyet i to etapper. Det er således rimelig at skipet fra den gamle kirken fortsatt sto i 1664, muligens med en takrytter fra 1653. Schøning kan således ha rett i at årstallet for når den gamle kirken fullt og helt var skiftet ut med ny tømmerkirke er ved Ao. 1665 omtrent. Den kirken som sto på Hindrem fram til 1897 var en liten langkirke av tømmer. Etter en noe opprivende prosess på slutten av 1800-tallet ble det besluttet å bygge ny kirke for bygdene Vanvikan (Stranda) og Hindrem på Vanvik østre (114-115 Vanvikan). Også dette er en langkirke av tømmer (Brendalsmo 2006:565ff m/ref.). Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Hindrem. Gården omfatter et helt lite ”dalføre” avgrenset mot nabogårdene ved bratte fjell i nord og sør og med store skoger i vest. Nåværende (102) Svebakken og (103) Hagen er skilt ut fra Hindrem i nyere tid. Lokal tradisjon (flyttingssagn) forbinder kirken på Hindrem med kirker på (125) Breilia og (104-107) Seter. Det kan dessuten være at en tradisjon som Christiansen (1958:208) nevner, om at menigheten begynte å bygge på Trøabakken men at materialene endte opp i Leksvik, har å gjøre med at kirken på Hindrem på et tidspunkt er blitt flyttet innenfor gårdsvallet. Ingen av topografene har opplysninger om fornminner på eller ved kirken på Hindrem, og heller ikke i dag er slike å se. Det gamle tunet lå tidligere inntil kirkegården på nordsiden.