TIME (hovedkirke), gnr. 17. 18. Time øvre og nedre (Time sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 17) Time øvre er i 1379 (Þimins kirkiu, DN IV:512), men sognet nevnes allerede i 1319 (parochia de Thimin, DN XXI:22) og presten i 1329 (Ogmundr Asbiannar son præstr a Þimini, DN IV:189). Allerede i 1395 skriver presten på Time et brev på Lye (DN IV:650), og i 1441 kaller han seg prester a Lyghe (DN IV:881). Gnr. 23 Lye er nabogård i øst til Time. Årsaken til dette navneskiftet var at kirken på Lye da sto uten egen prest og var blitt anneks til Time kirke, og Timepresten overtok da prestebolet på Lye. Muligens ble Lye kirke nedlagt allerede på denne tida. Ca. 1620 var Time hovedkirke med anneks på Gjesdal. Tienden ble da svart i vanlige former (St.S. 283f). Kirken på Time var mest trolig en stavbygning, og mye vøling skjedde tidlig på 1600-tallet. I 1627 ble kirken revet og en langkirke i tømmer reist på om lag samme sted. Denne sto ferdig seint på 1630-tallet. I 1829 ble så kirken revet, materialer og annet solgt ved auksjon, og den nye kirken sto under tak innen året var slutt og ble vigslet i 1830. Etter lynnedslag i 1858 brant kirken til grunnen, og året etter sto nåværende kirke ferdig. Kirkegården ble renovert på 1950-tallet samtidig med at det ble plantet levegetasjon. Få år seinere ble kirkegården utvidet med jord fra Klokkergården (Hognestad 1959). Det kan se ut til at kirkene er bygd på om lag samme tuftsted. Et par hundre meter nord for kirken på Time ligger (21/3) Krossen. Bruket ligger i et markant og trolig gammelt veikryss, men navnet kan like sannsynlig antyde et tidligere kors i friluft. (Kildegjennomgang til registrering ava middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)